(Nettavisen): I statsbudsjettet som ble lagt fram i fjor høst, ble det foreslått å fjerne grunnstøtten til Pårørendesenteret, et lavterskeltilbud for alle pårørende i Norge, fra og med 2023.
Grunnstøtten de har fått de siste årene har gitt Pårørendesenteret en økonomisk trygghet, men med 6,5 millioner kroner mindre i støtte, står nå tilbudet i fare for å gå konkurs. Uten en annen alternativ finansiering, er de nødt til å legge ned driften allerede før sommeren.
Det får komiker og TV-personlighet Else Kåss Furuseth (42) til å reagere.
Samler inn penger
Furuseth har i likhet med mange andre nordmenn selv vært pårørende, og sammen med Pårørendesenteret har komikeren nå opprettet en Spleis for å samle inn de over seks millionene de trenger for å kunne drifte videre.
«Jeg tror min og mange andres tid som pårørende hadde vært lettere om vi hadde fått hjelp og støtte fra Pårørendesenteret, derfor ser jeg på det som en plikt å prøve å forhindre senterets nedleggelse.» skriver Kåss Furuseth i et innlegg på Instagram.
Pengene som samles inn går direkte til driften av Stiftelsen Pårørendesenteret, og i skrivende stund er beløpet oppe i 164.235 kroner.
Unn Birkeland: – Ikke tid til å vente
Daglig leder i stiftelsen, Gjesdals varaordfører Unn Birkeland, sier til Nettavisen at de er godt fornøyd med beløpet som har kommet inn, men hun legger ikke skjul på at de er i en presset situasjon.
– Mens vi går og venter på disse pengene, så går månedene – og vi har ikke tid til å vente lenger. Vi har ikke penger på konto til lønn, og det er i den forbindelse at Else sa hun ville være avsender av en spleis på våre vegne, sier Birkeland og understreker at stiftelsen har et godt forhold til komikeren.
– Hun synes dette er vanskelig å se på, og hun står veldig støtt sin egen pårørenderolle som hun har vist og fortalt i mange anledninger. De verdiene Else har, i forhold til åpenhet, nærhet og trygghet, det er veldig gjenkjennbart for oss. Vi er glade for at hun er med oss i dette.
Nettavisen har forsøkt å få en kommentar fra Else Kåss Furuseth, foreløpig uten å lykkes.
Redd svaret kommer for sent
Det er ingen tvil om at det var en brutal beskjed stiftelsen fikk i fjor høst. Siden beskjeden kom, har de sendt ut drøye 170 søknader om pengestøtte.
Men om de ikke får svar på flere søknader snart, vil de måtte avslutte driften i løpet av mai.
Stiftelsen har fram til i år fått støtte i flere år, og beløpene har økt år for år. Daglig leder Birkeland legger ikke skjul på at det har vært noe tøffe måneder for stiftelsen.
Nå må de som nevnt søke om å få de samme midlene, men enn så lenge har de ikke fått svar på søknadene.
– Da det plutselig ble stopp på støtten i oktober i fjor, betyr jo det at vi måtte starte året uten driftsmidler. Da må man flyte en stund på oppsparte midler eller prosjektmidler, men man kan ikke flyte på det veldig lenge. Nå er vi i mars, og vi kan flyte på det én måned til. Men etter det har vi ikke mer penger.
– Derfor måtte vi starte en kampanje nå. Hvis vi ikke får svar fra staten på om vi i det hele tatt får noen penger, så har vi ikke nok til å drive videre, understreker Birkeland.
Nå er håpet at ropet om hjelp vil treffe mange nok, slik at de i hvert fall kan drive fram til de får svar på søknaden fra staten. Det er Birkeland redd for kommer for sent.
– Vi er redde for at svaret ikke kommer før i juni, og innen det er det for sent.
Et viktig tilbud
Birkeland er naturligvis fortvilet over situasjonen, og understreker viktigheten av at det finnes et tilbud som pårørende kan henvise seg til.
Spesielt etter at Helsepersonellkommisjonen la fram sin rapport i februar, som sa at det vil være færre ansatte per pasient i fremtiden.
– Det er så viktig å opprettholde dette tilbudet. Vi lever i en tid der flere og flere skal bo lenger hjemme med sykdom, folk blir eldre og trenger mer hjelp hjemme. Pårørende vil få flere oppgaver og vil måtte ta et større ansvar, så da må det finnes et tilbud som pårørende kan benytte seg av, sier Birkeland og fortsetter:
– Pårørendes rolle er kjempeviktig. Det vil ikke være nok helsepersonell i fremtiden, vi vil måtte legge om og tenke annerledes. Det er ikke mange som sier det, men vi ser jo at det er det som skjer: De pårørende må trå mer til. Da må det finnes gode ordninger som de pårørende kan henvise seg til.