Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Mye går bedre i norsk skole etter åtte år med Høyre i regjering. 5400 flere elever fullfører videregående opplæring med stadig bedre resultat, og klasserommene har fått enda flere kvalifiserte og faglig oppdaterte lærere. Norske elever trives godt på skolen og er optimistiske med tanke på både egne muligheter og framtidsutsikter.
Det er allikevel fremdeles store utfordringer som må løses i norsk skole. Det er for mange elever som går ut av ungdomsskolen uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig. Det har sammenheng med trivsel og motivasjon og sier noe om muligheten for å lykkes senere i livet.
Derfor foreslår Høyre å gjennomføre en helhetlig ungdomsskolereform for å øke læringen, trivselen og motivasjonen hos elevene.
Høgre sin ungdomsskulereform
– Har ikke vært gode nok til å tilpasse undervisningen
I dag er det variasjoner i elevenes nivå når de begynner på ungdomsskolen, det er store kjønnsforskjeller og det er forskjell på hvorvidt den enkelte kommune klarer å løfte skolen og elevenes resultater.
Vi har ikke vært gode nok til å tilpasse undervisningen til den enkelte elev, og mens noen strever, kjeder andre seg og motivasjonen og opplevelsen av mestring går ned.
7.-klassinger modnes raskt og plutselig er de på ungdomsskolen. Høyre mener det vil være klokt å gi elevene mer rom for å finne seg til rette, for å kunne utvikle seg faglig og sosialt. Elevene skal verken få mer pensum, eller karakterer tidligere. Men når motivasjonen begynner å falle allerede i 5. trinn mener vi det vil være klokt at skoler som i dag har 1.–10. trinn kan vurdere å flytte 7.-klassinger opp på ungdomsskolen, hvor de får en mer praktisk og variert undervisningshverdag. Dette må eventuelt følges opp med forskning for å vurdere effektene.
Varaordførar Unn: - Takk for at du stiller til valg
80 forslag
Blant Høyres 80 forslag til fornyelse av ungdomsskolen ligger det mange viktige grep for å sikre en mer praktisk og variert skole med mestring og læringsglede for alle elever. Mot år 2035 kan Norge komme til å mangle nesten 90 000 fagarbeidere. Dette er alvorlig. Vi trenger fagarbeidere på mange områder, og norsk skole må i større grad bidra til at landet får den fagkompetansen det er behov for.
Vi trenger både helsepersonell, tømrere, elektrikere og kokker. De er det positivt at andel søkere til yrkesfag stadig øker.
Fraværsgrensen på videregående skole som regjeringen Solberg innførte, har ført til en kraftig reduksjon i fravær samt bedre resultater blant elevene. Samtidig viser statistikk fra Utdanningsforbundet i 2019 at nærmere 9000 tiendeklassinger (14 prosent) var borte fra skolen i mer enn 15 dager, og at systemene for fraværsoppfølgning er varierende og mangelfulle. 4 av 10 skoleledere sier de ikke har rutiner for å følge opp elever med høyt fravær.
Det må være helt avgjørende å fange opp fraværet til elever fra dag en, og raskt sette inn tiltak som forhindrer at den enkelte elev får større fravær og store kunnskapshull. Forskning viser at fravær er en av de faktorene som best kan forutsi elevens faglige læringsutbytte og sosiale situasjon i skolen. Bedre fraværsoppfølgning bør derfor vises særlig oppmerksomhet i utformingen av en ungdomsskolereform.
– God skole er det viktigste en kommune kan gi
Høyre viderefører Solberg-regjeringens skolepolitikk, med fokus på tidlig innsats. Regjeringen Solberg innførte en plikt for skoler til å sette inn ekstra tiltak for elever som ble hengende etter i lesing, skriving og regning i 1–4 klasse.
Nå skal dette også innføres på ungdomsskolen. En god skole er det viktigste bidraget vi som kommune, fylke og storsamfunn kan gi alle barn og unge for at de skal kunne leve gode og selvstendige liv.
Høyre var det eneste partiet som i 2021 gikk til valg på å legge frem en ungdomsskolereform, et forslag som senere fikk plass i Støre- regjeringens plattform. Det er vi glade for. Høyre har nå lagt til grunn viktige premisser for debatten om en ungdomsskolereform.
Mange av tiltakene kan allerede gjennomføres i kommunene og flere av tiltakene er inspirert av skoler som allerede har tatt konkrete grep for å øke elevens resultater, motivasjon og tilstedeværelse.
Vi håper regjeringspartiene vil være med å diskutere våre 80 forslag til tiltak i skolen. Det er ingen fasit, men et grunnlag for den videre debatten. Den håper vi kan handle om de tingene vi faktisk har foreslått.
Eiendomsskatt - en av de «frekke» skattene
