For et år siden fryktet Sivert Wiig (21) at karrieren var over. Nå tør han å sikte mot verdenstoppen

Sivert Wiig ser fram til en ny sesong, og håper den blir uten lange skade- og sykdomsavbrekk.

Sivert Wiig ser fram til en ny sesong, og håper den blir uten lange skade- og sykdomsavbrekk. Foto:

Fjoråret ble tøft på mange måter for skiløperen fra Ålgård. En oppløftende avslutning på sesongen gir ham framtidstro og motivasjon til å satse mot verdenstoppen.

DEL

Medio april: Sivert Wiig har forlatt et nydelig påskeføre på Sjusjøen utenfor Lillehammer, og landet hjemme hos foreldrene Henning og Eli på Ålgård. Men bare for noen dager. Snart skal han på hyttetur til Sirdal før han vender østover igjen. Med seg i bagasjen er selvsagt langrennsski. For selv om 21-åringen har ferie, har han ingen planer om å ligge på latsiden. Norgesmesterskapet på Lygna, som avsluttet sesongen i slutten av mars, gir forhåpninger om en ny, god sesong i skisporet.

Når han spenner på seg skiene og tar på startnummer igjen en gang i midten av november, er meningen at han skal være i enda bedre form. Han skal ha enda råere avslutninger. Og forhåpentligvis ha utviklet seg til å bli en enda bedre skiløper, også på distanserenn.

For det er i prologene og sprintkonkurransene i klassisk stil han har oppnådd de beste resultatene.

– Som førsteårsjunior tok jeg sølv på sprinten i junior-NM. Men i hele juniorkarrieren hevdet jeg meg greit også på distanserenn. I alle fall de to første sesongene. Før jeg begynte å slite med sykdom og skader.

Sykdomsavbrekk

Nettopp sykdom spolerte store deler av fjorårssesongen til skiløperen fra Ålgård, som måtte ta en ufrivillig ferie i mars i fjor.

– Det startet andre helga i januar i fjor. Kroppen var helt død på en måte. Jeg tok ikke til meg trening. I et par måneder var jeg litt av og på med trening, og så fant vi ut at jeg bare skulle avslutte sesongen i mars. Da var det ikke vits å prøve lenger. Jeg fant aldri helt ut hva som var galt. Det var vel bare kroppen som trengte hvile, tror jeg.

– Pushet du kroppen for langt?

– Ja, det kan hende. Som førsteårssenior ble det ganske mange flere skirenn enn jeg var vant til, svarer Wiig.

Iført en genser med logoer på, sitter han tilbakelent i en sofa på klubbhuset til Gjesdal idrettslag.

– Min første sesong som seniorløper ble spolert, jeg fikk bare gå første halvdel av sesongen. Den gikk bedre enn forventet. Jeg hevdet meg bedre enn jeg hadde trodd, særlig i sprint. Men overgangen fra junior til senior er ganske tøff, da. Nivået i seniorklassen er mye jevnere og høyere. I sprint er hvert heat tøft.

En nedbrutt kropp som ikke fungerer. Hva gjør det med en toppidrettsutøver?

– Å ikke få lov til å trene var tungt. Det var noen kjedelige måneder. Det var heller ikke bare enkelt å se andre trene og trene. Jeg fryktet at jeg skulle havne veldig langt bak. At det skulle ta lang tid å komme tilbake. Det var ikke så lett å finne motivasjon heller. Men jeg spilte en del Fortnite med kompiser, sier Wiig og smiler.

Sivert Wiig i aksjon i U23-VM i Lahti, hvor han til slutt ble nummer fem i sprintfinalen.

Sivert Wiig i aksjon i U23-VM i Lahti, hvor han til slutt ble nummer fem i sprintfinalen. Foto:

Trener Eivind Arne Bjaaland og foreldrene støttet ham gjennom det han betegner som en litt tung periode.

– Vurderte du å gi deg med satsingen?

– Nei, jeg vurderte egentlig aldri å slutte. Det eneste som kunne gjort at jeg stoppet, var om kroppen aldri hadde tatt til seg trening igjen. Men jeg var hele tiden villig til å vente til jeg kunne begynne å trene igjen.

Hjertesjekk

Et stykke ut i mai måned begynte Wiig å være mer aktiv på fritida.

– Jeg orket mye mer. Vi spilte sandvolleyball i det fine været, og jeg begynte med en 45 minutters rolig joggetur annenhver dag. Jeg kjente meg klar til å begynne å trene igjen, så jeg tok en test på en rulleskimølle på skolen. Der ble det oppdaget at jeg hadde unormalt høy puls. Jeg ville sjekke hjertet mitt før jeg kunne begynne å trene igjen.

I månedsskiftet mai-juni gikk han til en hjertespesialist i Lillehammer. Hjertet hans ble grundig sjekket.

– Jeg var ganske nervøs før testen. Hvis hjertet ikke var bra, måtte jeg avsluttet karrieren min der og da. Det var nervepirrende. I midten av juni fikk jeg svar. Jeg ble veldig lettet da jeg fikk vite at hjertet var bra, og jeg kunne begynne å trene igjen.

Han tok det rolig i starten, men kom tilbake akkurat i tide til sprinten under Blinkfestivalen i Sandnes. I november startet sesongen med løp i norgescupen. Utover vinteren kom han i stadig bedre form. Prestasjonene i norgescup og Skandinavisk cup ga ham en plass på det norske sprintlaget i U23-VM i Lahti i januar. Målet var å kjempe om medalje.

Wiig kom seg til finalen, men havnet utenfor pallen. Men det de fleste ikke visste, var at hele VM-deltakelsen egentlig sto i fare. På et hurtighetsdrag på trening uka før mesterskapet, pådro han seg nemlig en strekk på innsiden av låret.

– To-tre dager etter at jeg fikk strekken så det ikke så lyst ut med tanke på U23-VM. Det var ikke før dagen før konkurransen at jeg fikk vite at jeg kunne gå. Skaden hemmet meg ikke i selve konkurransen.

Verdenscup i Drammen

I tillegg til deltakelse i U23-VM, var ett av sesongens store mål å få gå verdenscup i Drammen i mars. Wiig ble tatt ut til sprinten som én av femten norske utøvere. Han ble nummer ti i prologen, sju sekunder bak vinneren Johannes Høsflot Klæbo.

– Det var mye større enn alt annet jeg har gått. Jeg var veldig nervøs før start, men så var det betryggende å gå en så god prolog. Jeg så at jeg hang med i toppen.

21-åringen gikk videre fra kvartfinaleheatet, før det sa stopp i semifinaleheatet. I en konkurranse hvor de fleste av verdens beste skiløpere sto på startstreken.

– Det ga veldig mersmak å se at jeg klarte å hevde meg mot de aller beste. Hovedmålet på sikt er å nå verdenstoppen i sprint. Da må jeg utvikle meg til å bli enda bedre, og gripe de mulighetene jeg får, sier han.

Sesongen ble avsluttet med NM del 2 i Harstad. Der sto ikke sprint på programmet, men Wiig stilte til startstreken på 10 kilometer fri teknikk og den avsluttende femmila.

– Jeg hadde feriefølelse, og var litt utbrent mentalt etter den siste sprinten. Jeg hadde ikke de store forventningene, men så oppnådde jeg årets beste resultat på distanserenn i NM. Det var veldig kjekt.

Han ble til slutt nummer 38 på 10-kilometeren. Den sterke åpningen på løpet ble lagt merke til av NRKs ekspertkommentatorer.

– Jeg hadde en veldig bra dag de første fem kilometerne, men så gikk jeg på en smell som jeg alltid gjør på distanserenn. Det ble en krig de siste fem kilometerne. Startfeltet var mye sterkere i NM enn i vanlig norgescup, så resultatet overrasket meg. Jeg så at når jeg får til et bra renn, er det ikke så langt opp til de beste som jeg kanskje har trodd.

Stolt

Han har evaluert sesongen som var, og kommet fram til at han har hatt bra fremgang i sprint, men at han har en del å gå på når det gjelder å prestere i distanserenn.

– Jeg holder sprintene bedre og bedre. I fjor var jeg alltid sliten i kvartfinalene og røk ofte ut der. Utover i sesongen merket jeg at jeg tåler bedre flere heat. Fram mot neste sesong er målet å bli bedre på selve avslutningene, sier Wiig, som foreløpig ikke ønsker å spesialisere seg på sprint.

– Det er sprint jeg kan hevde meg best i, og det er sprint jeg kommer til å fokusere mest på dette året. Men på lang sikt håper jeg å hevde meg også på distanse. Jeg har mistet en del treningstimer opp gjennom, så jeg ligger litt bak de andre.

– Når du ser tilbake på sykdomsperioden i fjor vår, hva tenker du da om sesongen du har lagt bak deg?

– Jeg er først og fremst ganske stolt over at det har gått så bra, og at jeg fikk trent så perfekt som jeg kunne etter sykdomsavbrekket. Jeg ser at jeg kan hevde meg med ganske mye mindre trening enn alle andre.

Hjem til Blinkfestivalen

1. mai startet oppkjøringen til ny sesong. 21-åringen fra Ålgård fortsetter på Team Veidekke Vest.

– Jeg gleder meg til å få trene bra fram mot neste sesong. De andre er kommet et steg videre i utviklingen, men jeg ser likevel at jeg klarer å henge med dem. Da tenker jeg det kan bli enda bedre til neste år.

Det store målet er medalje på sprinten i U23-VM. Før den tid skal han blant annet gå rulleskirenn på hjemmebane.

– Jeg gleder meg til sommerens Blinkfestival, og skal i alle fall gå sprinten og distanserennet i Sandnes. Så får jeg se om jeg skal gå Blink Classics eller ikke. Jeg har aldri gått det løpet. Tidligere år har jeg vært syk eller skadet.

– Føler du at du har fått din dose skader og sykdom nå?

– Ja, det føler jeg. Jeg håper at det ikke blir så mange flere avbrekk nå, svarer Sivert Wiig og smiler.

Artikkeltags