Kjære Gjesdal kommune!

Dersom en kommune har et fantastisk friområde som brukes av ulike brukergrupper; en bruk som fungerer godt på lag med naturen og i samarbeid med diverse foreninger og lag: da bør det være en selvfølge å inkludere disse brukergruppene dersom det nevnte friområdet er tiltenkt en «oppgradering».

Brukergruppene per idag består av barnehagen(e) som i alle år har benyttet området til glede for -og i respekt for naturen, barnefamilier som bruker både badeplasser og turstier, ungdommer som samles for sosialt samvær, grilling og bading, samt treningsentusiaster, turgåere, sankere, og de som bare vil nyte utsikt og stillhet.

Hva mener du om denne saken? Send oss ditt leserinnlegg her.

Noen ganger vil en endring av et område påvirke flere enn kun nærmeste naboer. Å være i forkant med tydelig kommunikasjon og en anelse raushet ville vært en løsningsorientert tilnærming i tilfellet med dagsturhytte og frisbeegolfbane på Røyseland.

De gruppene naturområdet på Røyseland per idag ikke er tilrettelagt for, er rullestolbrukere og de med barnevogn.

Fra Brønnvika langs Øygardsvatnet og helt frem til Raudvika har Gjesdal kommune opparbeidet en fin, gruslagt gangsti. Her har Ålgård Turorientering tilrettelagt løyper for både rullestolbrukere og de med barnevogn. Turposter for disse to gruppene, som har stått ute fra mars til november.

Kommunen fremstår lite interessert i å informere disse gruppene om at disse løypene allerede finnes. Inkluderingen har ikke vært så viktig tidligere.

Men nå er det som om «tilretteleggelse for rullestolbrukere» blir brukt som brekkstang for å få gjennomslagskraft for et prosjekt som totalt vil endre hele naturområdet. Og etter min mening er prosjektet for lite gjennomtenkt.

Støtten kommunen har fått til prosjektet faller bort dersom prosjektet ikke igangsettes før årsskiftet. Et slikt insentiv kan få det til å gå for fort i svingene. Det mener jeg bestemt prosjektet bærer preg av for både folk og fe.

Til tross for at området er verneverdig kystlynghei, med verna ørretbekk, samt vassdragsmiljø for diverse sjeldne fugler og andre trua arter, har prosjektet fått dispensasjoner for å gjennomføres.

Kommunen har endatil gitt seg selv dispensasjon til å bygge innenfor 100-meters beltet: «I 100–metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.»»

Dagsturhytten kunne blitt produsert lokalt til en rimelige pris. Likevel har kommunen valgt å gå for en vesentlig dyrere dagsturhytte-modell. Hvorfor har de det? Vedlikehold er tiltenkt å falle på lag og foreninger, og er altså ikke lagt inn som en konkret del av prosjektplanleggingen.

Det at det heller ikke er utført utredning for hverken bro eller parkering forut for at vedtaket blir gjort, er useriøst. Kommunen har en ideologisk tilnærming for å løse disse utfordringene dersom de dukker opp: ved skilting, info-post på hjemmesiden, og app. Å tro at dette vil løse uforutsette parkeringsutfordringer er naivt.

Kommunen lener seg på frivillig hjelp for tilrettelegging og vedlikehold, og mot alle odds har de fått med seg Ålgård Turstilag. Man skulle tro en brukergruppe som dette ville motsette seg ugjenkallelig områdeendring, særlig med tanke på at alle golftraseene skal ligge der dagens etablerte turstier går. Men da hjelper det nok at lederen for turlaget er far til nestlederen for frisbeegolfen.

Det mest prekære er nok likevel at prosjektet som nå skal igangsettes er helt annerledes enn det prosjektet kommunen har søkt (og fått) dispensasjon for.

Planen var å ha frisbeegolf både på Røyseland og i Fjermestadskogen. Men grunneieren på Fjermestad trakk seg fra planene og da sto kommunen og frisbeegolfen kun igjen med naturområdet på Røyseland. Dette løser kommunen ved at naturområdet på Røyseland tilrettelegges for dobbelt så mange golftraseer enn opprinnelig tiltenkt. En løsning hvor kommunen helt hopper bukk over ny søknads- og dispensasjonsrunde.

Dobbelt så mange traséer, dobbelt så stort område, dobbel belastning på naturen i forhold til opprinnelige plan og søknad. Hvordan forsvarer kommunen denne endringen i forhold til naturmangfoldsloven?

Det vil i løpet av et år være rundt 200 barnehagebarn som bruker naturområdet. Mener kommunen at det vil være mer enn 200 rullestolbrukere som vil benytte det oppgraderte området årlig? Hvis ikke, hvordan kan kommunen forsvare denne tydelige skjevdelingen mellom kost og nytte? Er ikke oppvekstmiljø lenger et fokus? Vil visse grupper prioriteres fremfor barn og oppvekst, og hvordan forsvarer vi isåfall det?

Det kan virke som at det ser bedre ut på kommunekartet å ha dagsturhytte og frisbeegolfbane fremfor et turområde som favner bredt og fungerer godt for de ulike nåværende brukerne.

Ordlyden er at frisbeegolfen blir et viktig supplement som fremmer folkehelse. Og alle eksisterende brukere vil kunne fortsette sin benyttelse av området til tross for oppgraderingen. Men dersom alle turstiene blir til golfbaner tror jeg altså vi snarere vil se at bruken av området endres totalt, framfor å forbedres.

Det tok ett søk på internett for å finne ut at en god frisbeegolfspiller kan kaste disken i en fart på mellom 80-100 km/t. Alle som har prøvd frisbee vet at selv om man blir god er det en sjanse for at man kaster ukontrollert. Det at et forslag har kommet på bordet om at frisbeegolfbanen kan holde stengt i barnehagens åpningstid er i mine ører en erkjennelse av barnehagens opprinnelige motargument mot prosjektet: Frisbeegolf lar seg ikke kombinere med barns benyttelse av området.

Les også

La barna få beholde det naturlige lekemiljøet!

I Gjesdalbuen kan vi lese at kommunen ønsker barnehagene velkommen i medvirkning av banens tilretteleggelse. Det som ikke står er hva dette innebærer: at barnehagene har fått tilbud om å male frisbeepostene er omtrent så nært på et hån som man kan komme. «Vi vil gjerne få inkludere dere i å tilrettelegge for den nye bruken av det området vi har tatt ifra dere». Alvorlig talt.

Dersom vi skal tilrettelegge for denne aktiviteten i egen kommune, ville det ikke være naturlig å høre med de ulike brukergruppene hvor de ser for seg at frisbeegolfbane vil være hensiktsmessig?

For når folk står igjen med opplevelsen av å bli totalt overkjørt av kommunen i alle ledd, har vi egentlig da lagt grunnlaget for et godt samarbeid videre?

Kommunen sier også i avisartikkelen at de skal ta lærdom av dette. Ikke sånn at de endrer på noe nå, det venter de med til «neste gang». Jeg kan ikke for mitt bare liv se for meg hvor i kommunen dette vil kunne skje igjen, nettopp fordi Øygardsområdet er så unikt.

Unikt, og verneverdig. Men det er uvesentlig.

For kommunen har bestemt at de vil gjennomføre prosjektet og da er det sånn det blir. Folkerøst og naturmangfoldlov til tross. Kommunen er grunneier og gjør som de selv vil. I fagfolk og forskermiljø er kommunen vår kjent for å ikke vær gode på å ivareta naturen. Og det gjør meg så trist. Det kommer tross alt noen etter oss, noen som skal overta den resterende naturen som får stå i fred. Og med et evig jag etter tilretteleggelse og oppgradering ser det ut til at det blir lite som gjenstår.

Jeg spår at prosjektet med dagsturhytte og frisbeegolfbane vil medføre en helt annen områdebruk, av helt andre brukergrupper, og med mer slitasje på naturen. Et irritasjonsmoment for mange, et pengesluk i vedlikehold, og et hardt slag for naturmangfoldet.

Og om et par år når nyhetsinteressen avtar, er lyngheia ødelagt og både sjelden fugl og salamanderbestand borte. Kanskje til og med turgåerne. For godt.