Raddel: «Den euforiske følelsen du får når du drar en løvetann opp av plenen og oppdager at du fikk med HELE rota»

Rundt hundre løvetannblomster, små og store, ble dradd opp av plenen i løpet av en påsketime. Det er rart hva du kan bli hekta på.

Rundt hundre løvetannblomster, små og store, ble dradd opp av plenen i løpet av en påsketime. Det er rart hva du kan bli hekta på. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

I et annet liv ville jeg jobbet som gartner. Ugress og manglende tålmodighet er imidlertid en dårlig kombinasjon.

DEL

RaddelJeg har til sammen 22 barn, eller blomster som de egentlig heter. Blomstene mine har verken fornavn, etternavn eller faddere, men jeg kan forsikre om at hver og en er blitt ett med jorda og er døpt i vann. Med to unntak bor alle sammen under mitt tak. En på badet, en i gangen, en på soverommet og resten i stua. Og så har jeg to utvekslingsplanter som for tiden bor i sydligere strøk, og som jeg dermed har litt dårlig samvittighet for. Jeg ser dem altfor sjelden. Men de klarer seg. De har nemlig fått automatisk vanning, jeg tror det er 15 vanndråper i døgnet. Morskjærlighet skal jeg drysse over dem når jeg kommer på besøk i sommer.

Selv om jeg strengt tatt ikke har plass, vil jeg gjerne ta imot flere. Jeg foretrekker grønne planter, men er også åpen for nye sorter. Så lenge oppdragelsen kan være skjønt lik, og de ikke fører med seg småfluer. Også småfluer har nok sin helt spesielle plass i naturen, men så mye kjærlighet rommer dessverre ikke hjertet mitt til at de får ta bolig hos meg. Det har blant annet medført at en av mine nyeste planter har måttet ta en timeout på terrassen.

I påskeferien forlot jeg blomstene mine til fordel for noen fine dager på hytta. I løpet av få timer fikk jeg se foreldrene mine sine planter våkne til liv. Det gjorde noe med meg. Jeg så meg selv vandre inn i uthuset, på jakt etter en stor bøtte og et redskap jeg ikke aner hva kalles. Det kan best beskrives som en slags mini-spade som du stikker ned i jorda.

Oppdraget jeg hadde gitt meg selv var å fjerne alle løvetannblomstene som vokste på tomta. Det som er greia med løvetannblomsten, er at den ikke alltid er så enkel å se. Særlig ikke når den gule blomsten ikke har begynt å blomstre. Jeg satte i gang med stort pågangsmot og godt humør. I stekende sol dro jeg opp den ene løvetannblomsten etter den andre. Og jeg lover - det gjør noe med deg. Den euforiske følelsen du får når du drar en løvetann opp av plenen og oppdager at du fikk med HELE rota. Det var like før jeg googlet gartner + kvalifikasjoner mens jeg sto der foroverbøyd, på huk med mitt nye verktøy i de hanskekledde hendene.

Mens de andre delte påskeegg på terrassen, var jeg stadig på jakt etter nye løvetenner. Og jeg ga meg ikke før bøtta var full, og jeg hadde skaffet meg selv gnagsår i håndflaten. Vel hjemme gikk jeg løs på mine foreldres hage.

Det er så rart hva du kan bli hekta på.

Men da jeg vendte tilbake til hytta på arbeidernes kampdag, forsvant all mestringsfølelse. Fremtidsdrømmer ble knust på et blunk. Hage, plen og gårdsrom var nemlig igjen fylt av gule løvetannblomster. Jeg lurte på om det var noe galt med synet mitt. Før jeg konkluderte med at svaret nok ligger i at løvetannblomsten sprer seg raskere enn ild i tørt gress.

Og at jeg ikke har tålmodighet nok til å bli en gartner.

Artikkeltags