Gå til sidens hovedinnhold

På høy tid med en storstilt satsing i distriktene

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Å sikre bærekraftige distrikter er det samme som å sikre norsk økonomi. 70 prosent av landets eksportinntekter utenom olja kommer fra de fire distriktsnæringene maritim, prosessindustri, sjømat og reiseliv.

Distriktsnæringsutvalgets stortingsmelding var blant sakene i fylkesutvalget forrige uke. Et brennhett område når 15 av kommunene i Rogaland kan defineres som distriktskommuner i følge utvalgets kriterier.

Utvalget peker på tilgang til nødvendig kompetanse som den største utfordringen for næringslivet i distriktet. Unge bosetter seg i stor grad nært sitt utdannelsessted, og derfor er satsingen på desentralisert utdanning enormt viktig. Mulighetene bør ligge bedre til rette enn noen gang for et økt desentralisert utdanningstilbud. Koronapandemien ga skole og arbeidsplasser en digital sjokk-utvikling, da “alle” ble tvunget til hjemmeundervisning og -kontorer. Dette viser at det er fullt mulig å desentralisere flere statlige kompetansearbeidsplasser, noe utvalget trekker fram som viktig for næringslivet i distriktet.

Samtidig går utbyggingen av digital infrastruktur altfor sakte, og fortsatt ligger alt for mange norske bygder i den digitale skyggen. Bredbånd er mangelvare og mobildekning gjerne forbeholdt et spesielt punkt ved vinduskarmen i andre etasje. Her er forskjellen mellom tettbygde strøk og distriktene enorm, fordi staten ikke har investert nok i bredbåndsutbygging der det ikke er kommersielt lønnsomt å bygge.

Tvert imot har regjeringen siden de kom til makten i 2014 kuttet halvparten av midlene til fiberutbygging i distriktene.

Dersom man vil at folk skal bo og jobbe i distriktet må man legge til rette for det. Den akutte utfordringen i følge utvalget handler om å sørge for tilgang til grunnleggende tjenester og god livskvalitet for de som bor i distriktene, og gjøre de attraktive for unge som skal etablere seg.

For å kunne utvikle attraktive lokalsamfunn må distriktskommunene sitte igjen med mer av verdiskapingen av naturressurser, som for eksempel fra energiproduksjon, oppdrett, mineralutvinning osv. Det skulle bare mangle at lokalsamfunn som blir utsatt for store naturinngrep har krav på full kompensasjon for slike inngrep. I stedet har regjeringen stadig gjort forsøk på å samle all verdiskapingen på statens hånd.

I samme håndvending har regjeringen halvert de regionale utviklingsmidlene som er søkbare midler for lokalsamfunn for å bygge opp under lokal stedsutvikling, folkehelse, universell utforming og friluftsliv og naturforvaltning. Disse distriktsfiendtlige kuttene blir gjort vel vitende om at hver krone investert, viser seg å generere verdier tilsvarende 3 kroner tilbake i samfunnsnytte.

Det handler til syvende og sist om mennesker, og deres muligheter til å leve gode liv uansett hvor i landet man er bosatt. Distriktspolitikk blir med hele to stortingsmeldinger i vår blitt løftet høyt på agendaen, noe Senterpartiet ser som svært positivt. Nå handler det videre om politisk vilje. Senterpartiet stiller store forventninger til Stortinget for at meldingenes mange gode anbefalinger skal bli hørt for å sikre livskraftige og gode lokalsamfunn i fylket vårt for framtida.