Gå til sidens hovedinnhold

Når politiet skal «forebygge» ytringer

Kronikk

Gjesdalbuen kunne for noen dager siden fortelle historien om Torbjørn Mork Oftedal, som fikk besøk av en uniformert polititjenestemann i forbindelse med en sak hvor Mork Oftedal har rettet sterk kritikk og en rekke henvendelser til flere lokalpolitikere i Gjesdal kommune. I følge Mork Oftedal opplevde han det som om politiet forsøkte å blande seg inn i en politisk stridssak. I følge Gjesdalbuen sitter de på papirer som «viser at målet for besøket var å forebygge eventuell skremmende, hensynsløs og plagsom adferd, slik det er definert i straffeloven.»

Les også

Kritiserte lokalpolitikere - fikk uniformert politi på døra

Dersom dette er riktig, er det dypt problematisk og bør bekymre alle som har omsorg for vårt åpne demokrati og vår vide ytringsfrihet. Jeg kjenner ikke detaljene i bakteppet for striden i Gjesdal, utover det Gjesdalbuen har beskrevet. Men dersom det stemmer at politiets besøk hjemme hos Mork Oftedal er knyttet til muligheten for at han kan komme til å bruke sin ytringsfrihet og sine demokratiske rettigheter på en måte som strider mot loven, så er politiet inne på en farlig linje. Særlig grunn til uro gir det dersom det gjelder en sak med politiske dimensjoner og målet er å beskytte politikere mot kritikk eller ubehagelige spørsmål og henvendelser.

Vedkommende polititjenestemann sier til Gjesdalbuen at «Som politikontakt er min jobb å være til stede for innbyggerne og forebygge straffbare handlinger. Målet er at flest mulig saker skal kunne løses ved en dialog, og at man slipper store saker. Med andre ord var det ikke noe unormalt med denne visitten.» Der tar nok politibetjenten feil. I Grunnlovens § 100 heter det at «Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder.» Det er altså ikke bare direkte sensur fra myndighetenes side som er forbudt, men også «andre forebyggende forholdsregler», som for eksempel besøk av uniformert politi med beskjed om at man kanskje ikke bør ytre seg mer om en bestemt sak.

Det er selvsagt positivt at politiet vil drive forebyggende arbeid og ligge i forkant av eventuell kriminalitet. De skal selvsagt også gripe inn overfor åpenbart lovstridig atferd som har funnet sted. Men å drive forebyggende arbeid på ytringsfrihetsområdet er altså, som det fremgår av Grunnloven, svært problematisk. Det kan kun skje i mer generelle former. I det man knytter denne typen forebygging til konkrete personer eller saker, vil politiet bryte med sensurforbudet. Det bør politiet la være. Det gir ellers svært dårlige assosiasjoner når politi i uniform dukker opp på døren for å advare privatpersoner mot å gå for langt i sin kritikk av politiske myndigheter. Det er lett å få opp bilder fra land med langt svakere demokratiske tradisjoner enn Norge. Det er ikke en retning vi bør slå inn på. Tvert imot er det myndighetenes oppgave å «legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale», slik det også fremgår av Grunnlovens § 100. Jeg håper politiet i Gjesdal går en ekstra runde med seg selv, slik at man i fremtiden unngår denne typen overgrep mot de demokratiske rettighetene politiet er satt til å forsvare.

For øvrig merker jeg meg med interesse ordfører Frode Fjeldsbøs uttalelser om at «det går en grense for hvor mye og tøff kritikk en skal tåle å utsettes for» som politiker, og at «På generelt grunnlag vil jeg si at uansett om man er folkevalgt eller ikke så skal man ikke utsettes for urimelig kritikk.» Grensen for hva man skal tåle går ved lovverkets grenser for trusler og plagsom atferd. Utover det må Fjeldsbø og hans kolleger tåle all mulig kritikk, også den de opplever som urimelig. Det synes som om noen mener at politikerne skal ha et særlig vern mot ubehagelige ytringer. Det er selvsagt feil. Dersom det først foreligger en lovstridig ytring, typisk en trussel, så kan det faktum at den er rettet mot en folkevalgt være straffeskjerpende. Men personer som frivillig har søkt posisjoner og makt har selvsagt ikke noe krav på å bli beskyttet mot kritikk, heller ikke «urimelig» kritikk. Tvert imot skal både politi og folkevalgte slå ring om den vide ytringsfriheten vi har og den rike muligheten vanlige mennesker har for å fremme kritiske ytringer overfor all makt, enten den er ikledt ordførerkjede eller politiuniform.