Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) legger fredag formiddag fram en pakke med tiltak som er rettet mot næringslivet som er rammet av høye strømutgifter.

Pakken inneholder en rekke ulike elementer, som direkte støtte, lånegaranti og støtte til energitilskuddsordninger. Regjeringen anslår at om lag 20.000 bedrifter i områder med spesielt høye strømpriser vil kunne nyttiggjøre seg av ordningen.

I en pressemelding skriver regjeringen at de har hatt tett dialog med partene i arbeidslivet om de nye tiltakene.

– Arbeidet med strømstøtte for næringslivet har vært en krevende balansegang, der vi på den ene siden må unngå å skape ytterligere press i norsk økonomi, samtidig som vi ønsker å gi strømintensive bedrifter hjelp til å omstille seg. Gjennom et godt samarbeid med partene i arbeidslivet har vi laget bedre og mer treffsikre ordninger enn noen av oss kunne finne på selv. Løsningene vi har kommet fram til er ansvarlige og hjelper de mest utsatte bedriftene, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

– Opplever konkurransevridning

– Vi er fornøyde med er at vi fikk gjennomslag for at det kommer direkte tilskudd, men dialogen med regjeringen har tatt lang tid. For lang tid for oss i Rogaland, sier regiondirektør i NHO Rogaland, Tone Grindland.

Grindland sier videre at ordningen for strømstøtte til næringslivet, som regjeringen nå har presentert, kan hjelpe noen av de mest utsatte bedriftene.

– Men som vi vet fra pandemien, treffer ingen ordning alle, slår hun fast.

Hun oppfatter modellen som ligger til grunn som god.

– Men EUs Ukraina-relaterte støttesystem setter et tak på 500.000 euro, rundt 5 millioner kroner. Det gjør at ordningen for høsten foreløpig ser ut til å hjelpe de små og mellomstore bedriftene mest. De store bedriftene får i mindre grad hjelp, sier Grindland som er særlig bekymret for mat- og drikkeprodusentene her i fylket.

– Vi har mange av de større hos oss og de opplever konkurransevridning mellom strømsonene internt på det norske markedet.

Bedre fastprisavtaler

Regjeringen har varslet endringer i skattereglene som skal gjøre det gunstigere å tilby langsiktige og forutsigbare fastprisavtaler. Forslagene legges frem for Stortinget med sikte på ikrafttredelse fra nyttår.

I tillegg etableres en ny søknadsbasert og rammestyrt ordning administrert av Enova. Bedrifter med minst 3 prosent strømintensitet kan søke om tilskudd til å betale strømregningen og til å investere i energitiltak.

– Samtidig som vi stiller opp for næringslivet har vi også forventninger om at bedriftene omstiller seg. Et vilkår for å motta 1 krone i tilskudd er derfor at bedriftene kartlegger strømforbruket sitt, slik at de kan spare og gjerne også produsere strøm. Det er bra for bedriftenes lønnsomhet og det er bra for samfunnet i en tid der det er knapphet på strøm, sier Vestre.

Bedrifter som gjennomfører energikartlegging vil kunne få dekket inntil 25 prosent av strømprisen over 70 øre for månedene oktober-november 2022, mens bedrifter som i tillegg velger å investere i enøktiltak vil kunne få inntil 45 prosent av strømprisen over 70 øre. I tillegg kommer enøk-støtte på inntil 50 prosent av investeringskostnaden. Dette vil i stor grad dreie seg om tiltak som ikke støttes i dag, som energistyringssystemer, etterisolering og solcellepaneler.

Ifølge pressemeldingen er denne ordningen utformet for å hjelpe de spesielt utsatte bedriftene gjennom høsten i påvente av at tilbudet av fastprisavtaler blir bedre.

Garanterer for 90 prosent av strømlån

Regjeringen legger også frem en subsidiert garantiordning for banklån. Dette innebærer at staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av høye strømutgifter. Lånegarantiordningen vil åpne i november og vare til utpå våren 2023, forutsatt godkjenning fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA).

Bedrifter som mottar tilskudd til strømstøtte, kan ikke ta ut utbytte i 2023, ifølge regjeringens forslag til tiltakspakke.