Historie fortalt av Christian Uhl (fra Gjesdal historielag):
Da krigen brøt ut, var 22 av verdens 17 millioner jøder bosatt i Stavanger. En av dem var Julius Fein som ble født i Litauen. Han kom til Norge i 1904. Julius bodde flere steder i Norge før han flyttet til Stavanger. Han jobbet blant annet som taktekker i Arendal og drev egen manufakturforretning i Tønsberg. I 1911 startet han forretning i Stavanger, Berliner Bazaren A/S (senere Feins Magasin) i Østervåg 15. Han importerte og solgte mange slags varer som glass, porselen og leketøy. I 1917 var Julius Fein på en togreise i Tyskland. Der møtte han en østerriksk kvinne, Rösi Storch. Hun ble med til Norge. De giftet seg i Oslo 1. juni 1917, og flyttet så sammen inn i Østervåg 15, i samme bygning som butikklokalet. Senere flyttet Julius og Rösi flere ganger, før de til slutt slo seg til ro i Figgjogata 11 på Storhaug i 1932.
På lørdag er det 80 år siden en av de aller mørkeste dagene i norgeshistorien
Rösi hadde en søster i Østerrike, Jeanette. Hun var gift med Jacob Reichwald. Han var soldat under første verdenskrig og ble såret i kamp. Han arbeidet som agent for en pølsefabrikk i Wien. Da nazistene overtok styret av Østerrike i 1938, fikk han ikke lenger lov til å drive med agenturvirksomhet fordi han var jøde, og han ble også tvunget til å gi fra seg boligen. De hadde to sønner; Hans og Wilhelm. Yngstesønnen Wilhelm ble adoptert av Rösi og Julius Fein i 1936. Jacob og Jeanette Reichwald med sønnen Hans kom til Stavanger i desember 1938 som flyktninger. De flyttet inn hos Rösi og Julius Fein i Figgjogata 11 på Storhaug.
Hans Reichwald giftet seg i 1939 med Edith Rabinowitz, datter til Moritz Rabinowitz, en jødisk forretningsmann bosatt i Haugesund. I november 1940 fikk de en sønn, Harry. De flyttet da til Skånevik i Etne der Hans drev et mekanisk verksted.
Wilhelm Reichwald gikk først på Stavanger Tekniske Aftenskole. Etter det tok han skredderutdanning, fullførte svenneprøven som skredder og flyttet inn i egen leilighet i Stavanger. Han slo seg ikke til ro der, og etter hvert flyttet han til Oslo der han fikk jobb som skredder.
På dagen ett år etter invasjonen i Norge, 9. april 1941, stengte tyskerne Feins Magasin, solgte varebeholdningen og fratok Julius retten til å drive butikk. Etter at Feins var blitt frarøvet næringsgrunnlaget sitt, flyttet de sommeren 1941 ut av Stavanger. Ekteparet oppholdt seg først en stund på Gilja, men trakk seg tilbake til Frafjord der de leide et hus på gården Brådland. De tok innboet med seg og livnærte seg av å selge eiendeler som ikke var beslaglagt. De beholdt et rom i leiligheten i Stavanger, hvor de overnattet når de var i byen. Jacob og Jeanette Reichwald flyttet også til Frafjord. De leide seg inn i et hus nederst i Frafjorddalen. Wilhelm bodde også der fra tid til annen, før han flyttet til Oslo. På besøk fra Skånevik kom også Reichwalds yngste sønn, Hans, sammen med kona Edith og sønnen Harry. De to familiene følte seg nok relativt trygge på dette avsidesliggende stedet. De to somrene i Frafjord må tross alt ha vært en god tid for de to familiene. De fikk være sammen, de hjalp til med gårdsarbeid, og de hadde ofte besøk av barn og barnebarnet Harry. Men det å bo i Frafjord ga nok likevel ikke tilstrekkelig sikkerhet. Statspolitiet holdt jøder under oppsikt uansett hvor de befant seg i landet.
25. oktober 1942 sendte statspolitisjef Karl Marthinsen ut et iltelegram til alle politikammer i landet med følgende ordre: Alle mannlige personer over 15 år hvis legitimasjonskort er stemplet med J, skal arresteres uansett alder oppover...
Tidlig om morgenen 26. oktober 1942 møtte to norske politifolk opp i Figgjogata 11 for å arrestere Julius Fein. Fru Rösi åpnet og fortalte at mannen ikke var hjemme. Politiet avhørte Rösi, og hun forsøkte ikke å skjule hvor mannen var. «Julius er for tiden på besøk i Oltedal og kan treffes på telefon», forklarte hun. Lensmannen i Gjesdal fikk beskjed om å arrestere Julius Fein. Arrestasjonen skjedde kort tid etter. Han ble transportert til Stavanger og satt i fengsel.
Jacob Reichwald befant seg i Frafjord. Politimesteren i Rogaland ringte til lensmannen i Høle og Forsand tidlig om morgenen 26. januar og ga ordre om «omgående å arrestere Jacob Reichwald og transportere ham til fengsel C og foreta ransaking, beslag og registrering». Lensmannen beslagla 20 kroner i sedler og mynt. Neste dag ble han transportert til Stavanger. Lensmannen avla rapport: «Alt er beslaglagt av lensmannen i Frafjord.»
To politifolk møtte opp i Rogalandsgata 40 for å arrestere Wilhelm Reichwald. «Vi fikk opplyst at han for ca. 1 måned siden reiste til Oslo og at han der arbeider hos jødeskredderen Jorde, Oslo», står det i rapporten. Politiet måtte gå med uforrettet sak, men beslagla noen personlig eiendeler. På skredderverkstedet i Oslo ble Wilhelm oppringt av noen som ville snakke med ham. Han ante uråd og ville komme seg bort så fort som mulig. Han flyktet da til Sverige der han ble en del av den norske militære organisasjonen Reservepolitiet. Lensmannen i Etne reiste til Skånevik sammen med en tysk underoffiser for å hente Hans Reichwald. Han ble arrestert i loftsleiligheten familien leide i Skånevik.
Julius Fein, Jacob og Hans Reichwald ble transportert til Berg fengsel ved Tønsberg sammen de andre jødiske mennene i Rogaland. Der satt de internert under grusomme forhold til 29. november. Da ble de fraktet til Rådhuskaia i Oslo, stuet inn i lasteskipet Donau og sammen med 526 andre jøder fraktet til Stettin ved Østersjøen. Ved ankomst ble de satt inn i kuvogner med destinasjon Auschwitz. På perrongen på endestasjonen i Auschwitz ble gamle og arbeidsudyktige menn sendt rett i gasskammer. Blant dem var den krigsinvalide Jacob Reichwald. Julius overlevde den første utvelgelsen, men ble drept i februar 1943. Hans overlevde også den første seleksjonen og ble satt til hardt slavearbeid. Mens gjennomsnittlig levetid i dødsleirene bare var noen få måneder, overlevde Hans til januar 1945.
25. november 1942 ble Rösi, Jeanette, svigerdatteren hennes, Edith, og Harry på to år arrestert i Frafjord. De ble så fraktet til Bredtveit fengsel i Oslo. 24. februar 1943 ble Jeanette, Rösi og lille Harry sammen med tilsammen 155 andre jødiske fanger overført fra Bredtveit og Grini til «MS Gotenland», som lå i Oslo havn. Via Stettin ankom de Auschwitz natt til 3. mars. Kvinnene, barna og eldre menn ble kommandert opp på store lastebiler. De fikk beskjed om at de skulle til en familieleir, men første skulle de avluses og desinfiseres. Bilene stanset utenfor et hvitt hus. Rösi, Jeanette og gravide Edith med lille Harry på armen sto i den lange køen utenfor dusjrommet. De gikk inn og ble beordret til å kle av seg alle klærne. Så gikk de nakne inn i et stort rom. 130 kvinner, barn og gamle menn fra Norge ble sendt rett inn i gasskammeret.
Da Norge ble fritt i mai 1945, fikk Wilhelm Reichwald dra tilbake til Stavanger som en del av Reservepolitiet. Wilhelm tok turen til Frafjord. Der hadde folkene de bodde hos tatt vare på Reichwalds eiendeler. Wilhelm fikk eiendelene med seg og flyttet så til Bergen. Tore Haaland, som Reichwalds hadde bodd hos, ble noen år etter krigen invitert til Bergen og kledd opp med klær fra Wilhelms klesbutikk. Han drev nemlig klesbutikken Dresshjørnet sentralt i Bergen. Dessuten ble han eier av konfeksjonsfabrikken Dressmagasinet på Nordnes. Wilhelm ble boende i Norge, men ville aldri snakke om krigen, alle slektningene han hadde mistet og hva han hadde opplevd. Han forandret navnet sitt til Willy Retting.
Som representant for Norsk eksportråd reiste Willy Retting til Chile. Der traff han Herta, som hadde unnsluppet jødeforfølgelsene i Tyskland. De giftet seg, og i 1962 ble datteren Berit født. Willy døde i 2011, Herta i 2015. I pinsen i år var Berit sammen med sin mann på besøk hos venner i Sandnes, og da fikk de besøke Frafjord og se huset som hennes besteforeldre og far hadde oppholdt seg i under krigen.