Gå til sidens hovedinnhold

Måkaknuten vindkraftverk er en alvorlig helserisiko

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Støyskalaen er sprengt. Minst hver fjerde innbygger blir plaget. Folkehelseloven er brutt og innbyggerne er fratatt lovfesta rettigheter. Kommunen må på banen!

Ingen boliger nært vindkraftverk bør ha støy over 45 dB i årsgjennomsnitt (Lden). Denne grensa er satt for å ivareta helsa og livskvaliteten til dem som bor der. Og for å forhindre at profitt går foran helse. Vi reagerer derfor på at NVE 22. februar godkjente tiltaksplanen for støy for Måkaknuten med et gjennomsnitt opp til 55 dB, og dermed tillatt støy over 55 dB i perioder. Når en vet at 3 dB ekstra dobler lydtrykket og 6 dB dobler opplevd støy, så er 10 dB en dramatisk overskridelse. Når en i tillegg vet at hensynet til den lavfrekvente støyen (gir sterke vibrasjoner) kun ivaretas gjennom stor nok avstand til turbinene, og at den nettopp er tenkt overholdt ved at en i alle fall ikke overskrider støygrensen, så er Måkaknuten vindkraftverk et rent helseeksperiment. Det er dokumentert at lavere støy enn grenseverdiene kan gi alvorlige søvnforstyrrelser.

Ifølge støyretningslinjen blir en fjerdedel av befolkningen plaget når de opplever vindkraftstøy på 40-45 dB A Lden, og av disse blir over halvparten sterkt plaget (15 av 100 nærboende). Definisjonen «Plaget av støy» gir at det er kjent at disse menneskene får vesentlig nedsatt helse og livskvalitet. WHO anser at støy kan gi alvorlig helseskade dersom 10 % av de eksponerte opplever den som svært plagsom. Plagegraden gjelder for støy alene. Utsettes man for flere forhold som påvirker helsa negativt, f.eks. skyggekast og lysblink, øker plagegraden og dermed antall sterkt plaget. Hvor mye og for hvor mange den øker for, og hvordan ulike miljøfaktorer forsterker hverandre negativt, må man ha helsefaglig kompetanse for å kunne vurdere. Det har ikke NVE eller utbygger.

Krav om at helsefaglig vurdering må gjennomføres i alle saker der folkehelsa kan bli påvirket, er nedfelt i § 7 i folkehelselovens forskrift om miljørettet helsevern. Helt kynisk har staten satt en maks støygrense for vindkraft fordi det koster samfunnet for mye, dersom over en fjerdedel av befolkningen blir syke, får redusert arbeidsevne eller ikke fungerer på skolen eller i hverdagen. Siste gjennomgang av forskning gjort av FHI ble lagt ut på deres hjemmeside i 2009. Oppdatering i 2015 er mindre justeringer og ikke oppdateringer av kunnskapsgrunnlaget. All forskning er basert på voksne, det finnes ikke forskning på barn og vindkraft som vi kjenner til. Barns hjerne er under utvikling. Økt stress fra støybelastning vil kunne ha større innvirkning for ett barn enn for en voksen.

Ordfører Kjetil Slettebø i Bjerkreim uttalte følgende i Dalane Tidende 25.02.21, på spørsmålet om tiltaksplanen for støy for Måkaknuten var god nok:

«Me må kunna stola på at dei styresmaktene som skal ta seg av dette, gjer det. Viss ikkje har me eit stort problem i dette landet.»

NVE har ikke krevd at helsekonsekvenser utredes for Måkaknuten eller Stigafjellet, eller noe annet vindkraftverk som vi kjenner til. Tiltaksplanen for Måkaknuten representerer de samme bruddene på folkehelseloven, som dem som nettopp er dokumentert og påklagd for Gismarvik vindkraftanlegg. Slettebø har fanga opp at Tysvær vindkraft er et ille anlegg med tanke på støy. Men der har NVE «bare» godkjent en overskridelse på inntil 5 dB. Måkaknuten rykker dermed forbi og er ett av de verste vindkraftanleggene i Norge.

Hvordan kan NVE og utbygger forsvare dette? Løsningen er det VG har omtalt som hemmelige støyavtaler. Disse inngås mellom utbygger og bolig/hytteeier, og innholdet holdes hemmelig overfor NVE, kommunelegen og andre. Innbyggerne blir tilbudt en pengesum for å gjennomføre noen valgfrie avbøtende tiltak, men mest for å akseptere å bo i kontinuerlig helsefarlig høy støy. Som regel frasier de seg også retten til å klage på enhver negativ konsekvens av vindkraftverket - ikke bare støy – og det gjelder også for fremtidige eiere. Miljødirektoratet var imidlertid overfor VG tydelig på at det ikke skal planlegges med brudd på støygrensen på Lden 45 dB.

Også på Tonstad gikk profitt foran helse hos NVE. Sirdal kommune påklagde tiltaksplanen mot støy i 2020. I en utdypning av sin klage på de ulovlige støyavtalene overfor Olje- og energidepartementet i januar i år, ber de om at to direktorater og fire departementer må samordne sin forståelse av hensynet til befolkningens helse. I Sandnes kommune satte NVE støygrensen lik Lden 45 dB for Vardafjellet vindkraft. Likevel fant kommunen det nødvendig å begrense støyen til Lden 42 dB, fordi det er så mange boliger tett på en eller flere turbiner. Dermed anses de negative miljøpåvirkninger fra anlegget å være så store, at innbyggerne ikke tåler et støynivå på Lden 45 dB i tillegg.

Blir man plaget av støyen kan man ikke måle den ved egen husvegg, og finne ut om den er for høy, fordi grensen er for et gjennomsnittlig støynivå. Støymålingene som NVE godtar måler bare utgangsstøyen fra selve turbinen og ikke den reelle støyen ved den enkeltes husvegg. Hvis kulde, topografi e.l. øker eller forflytter støyen på en annen måte enn det støyberegningsprogrammet har fanget opp, så har innbyggerne ingen mulighet for å dokumentere det.

NVE ivaretar ikke sine plikter etter folkehelselovens § 22. Og kommunen bryter folkehelselovens § 4 hvis den stilltiende godtar at innbyggerne blir påført miljøbelastninger de uten tvil blir syke av, og som lover-, forskrifter og retningslinjer nettopp skal sikre dem fra å bli utsatt for. Kommunen må også følge opp folkehelselovens § 11 og kreve at utbygger må få utarbeidet en helsekonsekvensutredning. Det har Tysvær kommune nå tatt initiativ til. Ordføreren der sa følgende til Tysvær Bygdeblad 16. februar:

«Utbyggjar må gjera skikkelege konsekvensutgreiingar av helsemessige aspekt knytta til støy, høgintensive blinkande lys, visuell forureining, sorg over naturtap, høgt konfliktnivå og splittelse i bygder og familiar, verditap på eigedom osv.»

Er du fortsatt i tvil så har Olje- og energiminister Tina Bru bekreftet at folkehelselovens gjelder i vindkraftsaker. Hun har sågar beskrevet kommunelegens ansvarsområder ift. vindkraft.

Kommunen må kreve at NVE og tiltaksplanen mot støy for Måkaknuten vindkraftverk følger norsk lov!