Nå er det nok tull med tall, Bollestad

Av
DEL

LeserbrevOlaug Bollestad skryter av at hver pelsdyrbonde skal få 3,5 millioner kroner i erstatning i snitt. Det er en lek med tall, og det viser enten hvor lite hun forstår om hva vi taper – eller eventuelt hvor lite hun bryr seg.

Olaug Bollestad skriver i et leserbrev i Gjesdalbuen enda en gang om hvor vanskelig det er for henne å legge ned pelsdyrnæringen. Jeg er 60 år gammel og er i ferd med å bli fratatt absolutt alt jeg eier, og alt jeg har bygd opp gjennom et liv med hardt og ærlig arbeid. Rundt meg sykmeldes kolleger på grunn av ren og skjær usikkerhet. Så leser jeg altså at den ansvarlige statsråden, som lovet å behandle oss forutsigbart og anstendig, synes dette er vondt for henne selv.

Statsråden har nettopp lagt frem et statsbudsjett, der hun forsvarer erstatningsordningen hun har foreslått med at den i snitt skal gi 3,5 millioner kroner til hver bonde. Det skal visst være 700 millioner kroner i erstatning totalt. Det er for det første en lek med tall, der epler og pærer blandes sammen og kalles aprikoser.

For det andre viser statsrådens skryt av det tallet at hun fortsatt ikke har noe som helst begrep om hva vi taper. Jeg vil med den foreslåtte erstatningsordningen få rundt 4,5 millioner kroner. Altså mye mer enn snittet hennes. Og det høres mye ut. Problemet er at jeg likevel blir sittende igjen med en gjeld på over 11 millioner kroner. Jeg har ikke tatt takst på gården min enda, men den årlige omsetningen er på mellom 10 og 15 millioner kroner. Det sier litt om hva den er verdt. Og hvor urimelig erstatningen blir, selv om tallet i og for seg høres høyt ut. Dette er generasjonsverdier som raseres. At Bollestad fortsetter å skryte av en ordning som gir meg smuler igjen for dem, og dømmer meg til et liv som gjeldsslave, er utrolig sårende.

Jeg har alltid hatt stor respekt for Olaug Bollestad, og jeg har trodd på at hun oppriktig mener at hun ønsker rettferdig behandling av oss som rammes av lovforbudet mot pelsdyrnæringen. Derfor er det så vanskelig at hun har lagt frem en helt knusende urimelig og håpløs ordning, og derfor er det så vondt at hun fortsetter å forsvare den. Som i leserinnlegget i Gjesdalbuen. Statsråden må lese høringssvarene som har kommet inn. Det er ingen som mener forslaget hennes er rettferdig eller godt, bortsett fra et par hardbarka motstandere av næringen.

Det bør være et alvorlig varsko når fylkesmennene, statens eget apparat i regionene, advarer om at dette ikke vil slå riktig ut. Bokført verdi er et regnskapsteknisk grunnlag, som ikke egner seg til å beregne tap, som mitt eget regnestykke viser. Tispetillegget gjør ikke opp for det. Punkt etter punkt i erstatningen er urettferdig og gir urimelige utslag. Totalen vil være grusom, om forslaget ikke blir stoppet.

De 200 norske familiene som nå sitter i total usikkerhet på tredje året vet hva Stortinget vedtok. De vedtok at vi ikke skulle lide tap og at vi ikke skulle oppleve urimelige utslag. Bollestad skriver i kronikken sin at hun følger Stortingets vilje. Da er det jo rart at saksordføreren på Stortinget, Morten Ørsal Johansen fra Frp, sier dette: «Jeg føler intensjonen til Stortinget ikke har blitt ivaretatt når det gjelder å få til en bra kompensasjon. Pelsdyrbøndene taper enorme verdier. Noen blir sittende igjen med gjeld etter at de har fått kompensert. Det har ikke vært Stortingets intensjon overhodet.»

Vi bøndene ber ikke om mye. Alt vi forventer er en faktisk individuell og reell vurdering av hva vi taper på det – og at vi får igjen det. Norge har velprøvde og gode system for å løse nettopp denne typen utfordringer. Men statsråden og departementet hennes har valgt å heller skru sammen sitt eget lappeteppe av ordninger, som altså både gir fylkesmennene en umulig oppgave og fraraner bøndene enorme verdier. Det må Bollestad slutte å forsvare, for det lar seg ikke gjøre. Det har vært nok tull med tall og nok politisk spill. Nå må det tas ansvar og ryddes opp, ikke krangles i avisene.

Jeg setter faktisk min lit til at politikerne til slutt lar fornuften og rettferdigheten seire. Det må de gjøre. Alternativet vil være å etterlate en skamplett de aldri blir kvitt, og sette en presedens som er helt uholdbar i et demokrati. Har regjeringen råd til å legge ned næringen vår, så har de råd til å gi oss rettferdig og rimelig erstatning også.

Send ditt leserbrev «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags