Jordbrukspolitikken truer beitekulturen – ikke veganerne og dyrevernsorganisasjoner

Foto:

Av
DEL

LeserbrevGjesdalbuen skriver 10. desember at bonde Magnus Søyland mottar fylkets miljøvernpris for sitt engasjement med beiting og brenning for å bevare kulturlandskapet og dermed artsmangfoldet i Rogaland. Magnus gjør en kjempejobb på frivillig basis, og har stilt opp for å starte brennelag i sju kommuner. Vi gratulerer med prisen og er glad for arbeidet Søyland gjør i Gjesdal kommune. Det er imidlertid behov for en liten oppklaring om hva som truer beiteområdene våre.

Magnus Søyland mener at «veganere og miljø- og dyrevernsorganisasjoner» er krefter som truer artsmangfoldet i lyngheiene fordi redusert kjøttforbruk fører til redusert beitebruk. Det stemmer at andelen veganere øker i den norske befolkningen. En undersøkelse utført av Opinion på vegne av NOAH i år viste at 4% av befolkningen spiser et kjøttfritt, altså vegetarisk, kosthold. Kun en del av disse er igjen veganere som verken spiser egg eller melkeprodukter.

Til tross for en økning i antall veganere har nordmenn de siste årene spist mellom 70 og 80 kilo kjøtt årlig per person, ifølge Helsedirektoratet. Det betyr en dobling av kjøttkonsumet per person i Norge siden 1950-tallet, da vi var det landet folk levde lengst i verden. Helsedirektoratet anbefaler også i dag at vi ikke bør spise mer enn 500 gram rødt kjøtt i uken, som tilsvarer 2-3 middager og litt pålegg og totalt utgjør 26 kilo årlig per person (39 kilo råvekt).

Det har skjedd mange endringer i det norske jordbruket siden 1950-tallet, og hoveddelen av dem skyldes verken veganere eller dyrevernsorganisasjoner. Vi har sett en dreiing mot økt volum, effektivisering og storproduksjon på bekostning av mindre og mellomstore gårdsbruk som gjorde seg nytte av beiteområder som i dag står ubrukt og gror igjen. Stordrift og effektivisering har også økt bruken av kraftfôr drastisk, et resultat av politikk som er ført over flere tiår.

Tvert imot det Søyland også hevder har dyrevernorganisasjonen NOAH jobbet aktivt med å få dyr mer ut på beite. Dette gjennom bl.a. å jobbe for at TINEs pristillegg på «sommermelk» betales til bønder som faktisk har dyrene de lovpålagte åtte ukene på sommerbeite. NOAH jobber mot at det gis dispensasjoner for beiterettene dyrene har, bl.a. i løsdriftsfjøs.

Det er, som Søyland hevder, trusler mot norsk beitetradisjon i dag som kan ha negative følger for artsmangfoldet. Jobben han gjør både med beiting og brenning er ubetalelig i denne sammenheng. Den burde også følges av en landbrukspolitikk som verdsetter bruken av lokale beiteressurser og opprettholdelse av små og mellomstore bruk med beitedyr. Reduksjonen i kjøttforbruk bør i første rekke omhandle import av kjøtt og kjøttproduksjon som baseres på importert fôr. Beitebruken kan samtidig økes ved at landsbrukspolitikken gjør det lønnsomt å ha dyr på beite. Beitedyrene våre er kanskje de lykkeligste vi har norsk husdyrproduksjon.

Når gjennomsnittsnordmannen spiser nesten dobbelt så mye kjøtt som de norske kostholdsrådene tilsier og vi likevel har store lagre med kjøtt klart til kasting er det ikke veganerne som er utfordringen, men en landbrukspolitikk som oppmuntrer til overproduksjon og ikke møter våre faktiske behov med de ressursene vi har til rådighet.

Send ditt leserbrev «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags