Kvifor tek du ikkje vare på artsmangfoldet, Bertha Louise?

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Bertha Louise Ålgård er i eit leserinnlegg i Gjesdalbuen uenig med undertegnede om at veganerar, dyrevern- og miljøorganisasjoner er ein trussel mot artsmangfoldet i naturen. Ho la skylda på landbrukspolitikken. I eit nytt leserinnlegg i GB svarer ho Magnar Mæland at det er ikkje er miljøvennleg å ete kjøtt.

Naturen er så fint samensatt at svært få, om nokon har heile oversikten. Når personer har bastante og skråsikre meininger om klima og miljø, er det stor sannsynleghet at dei har lite kunnskap om emnet. Dei med mykje kunnskap har ikkje skråsikre meininger, da dei veit kor utruleg mange faktorer som speler inn.

Eit eksempel som bygger på kunnskapsmangel er når folk ikkje skal eta kjøtt for å spare miljøet. FN har i ein rapport gått ut med at den største trusselen for jordkloden er tapet av artsmangfold, alle land er bedt om å stanse tap av artsmangfold. I Norge vil arter som står i fare for å bli utrydda havne på "Rødlista over trua arter". NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) skriv i sin rapport " 685 ulike arter, 29 % av arter på rødlista påvirkes negativt ved gjengroing som følge av opphør eller redusert beiting og slått i kulturlandskapet". I tillegg kjem alle artane som i dag ikkje står på rødlista, men som vil kome på lista dersom beitedyra forsvinn. Konsekvensen av ikkje å ha beitedyr eller å importere kjøtt fra utlandet er altså utryddelse av deler av artsmangfoldet .

Eit eksempel på trua naturtyper er "hagemark" Definisjonen på denne naturtypen er at det blei beita, slått og gjødsla mellom store gamle trær, gjerne lauvtrær som ask, hassel, alm, or, lønn o.l . Denne naturtypen med sitt artsmangfold er i ferd med å forsvinne.

I følge Fylkesmannen i Rogaland er Hammeren i Ålgård sentrum regnet som hagemark, eller rettere sagt var. For området er i ferd med å gro igjen pga manglende beiting og det artsmangfoldet som var der er borte. Eldre folk på Ålgård husker godt når det gjekk beitedyr på Hammeren.

Kven er så grunneigeren som ikkje bryr seg om artsmangfoldet og let område gro igjen? Jo, det er visstnok Bertha Louise Ålgård fra Gjesdal MDG. Kvifor let du Hammeren gro igjen, Bertha Louise, med tap av artsmangfold som det medfører? Det er vel ikkje bare bøndene sitt ansvar å ta vare på artsmangfoldet?

Du skriv i leserinnlegget ditt at Faktisk.no påstår at plantebasert burger fra USA, inkludert frakt er meir klimavennleg enn lammekjøtt fra Gjesdal. Har Faktisk.no teke med tap av artsmangfoldet i regnskapet sitt? Har Faktisk.no tatt med dei 685 artene som er trua med utryddelse pga manglende beiting?

Du har mulighet til redde artsmangfoldet på Hammeren, Bertha Louise. Miljødirektoratet er svært opptatt av å ta vare på slike trua naturtyper som hagemark og gir tilskudd til gjerde, grinder og beitedyr for å gjenopprette desse biotopene. Pga at gjengroingen er kommet så langt i Hammeren, vil eg anbefale deg å bruke geiter eller kje dei første åra. Geiter liker godt busker og kratt og vil effektivt rydde vekk krattet. Seinare kan du ha dyr som sauer, kalver eller hester, poenget er at du har beitedyr og gjenskaper biotopen hagemark og med det redder artsmangfoldet i område. Hammeren vil igjen bli ei perle, som barna kan leke i og der ålgårdfolk kan gå tur og få naturopplevelser uten å måtte bruke bilen, som vel MDG er opptatt av.

I tillegg reduserer du brannfaren for boligfelta rundt Hammeren. Med så mykje brannfarleg undervegetasjon som det er i dag, vil kraftig vind i ein tørkeperiode gje stor risiko for ein katastrofebrann i Ålgård sentrum. Ein slik brann der fleire hus brenn ned, vil føre til at store mengder miljøgifter fra husa også brenn. Er det miljøvennleg? Har Faktisk.no tatt med dette i sitt klimaregnskap?

Det er ei frivillig sak å la vere å ete kjøtt, men ein kan ikkje bruke argumentet at det skal spare miljøet. Det vitner i tilfelle om kunnskapsmangel.

Send ditt leserbrev «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags