En gyllen anledning til å stikke fingeren i jorda

Av
DEL

LeserbrevDen pågående flukten vi nå ser blant politikere i regionen, fra tidligere avtaler om bompengefinansiering av vegprosjekter, gir et godt utgangspunkt for å tenke nytt.

En har hatt et ambisjonsnivå, som både har vært i utakt med de reelle behov, og som nå stanger i taket på det folk er villige til å betale.

Det første en bør ta inn over seg, er at det ikke er behov for fire felt, og 110/120 km I timen, fra Ålgård til Kristiansand.

Trafikksikkerheten kan ivaretas like godt, og mye billigere, ved hjelp av midtdelere, og regelmessige forbikjøringsfelt. En bred vegskulder er også nødvendig. Det bør ikke være slik at et hjul utenfor vegkanten, f.eks. ved en unnamanøver er en potensiell katastrofe.

En bred vegskulder, vil også sikre, at det er mulig å vike for utrykningskjøretøyer, der det er midtdeler.

Det er også nødvendig å lage nye traseer på ulike strekninger langs vegen, som f.eks. Runaskaret, der det notorisk er problemer, særlig vinterstid. Det burde allerede vært på plass, dersom magemålet og utredningskåtheten til en del politikere hadde vært mindre.

Noen sier at næringslivet trenger 110/120 km I timen. Vel, lastebiler har ifølge trafikkreglene ikke kjøre over 80 på noen veg i Norge.

Når noen også tilsynelatende er så rørende opptatt, av næringslivets logistiske utfordringer, er det også paradoksalt, at Sørlandsbanen mellom Kristiansand systematisk har blitt neglisjert av de samme poliske kretsene. En kan merke seg at banen passerer like ved vindusfabrikken på Moi, som ofte blir brukt som eksempel.

For strekningen mellom Ålgård og Sandnes bør det komme et supplement, i form av en ny trase, samt en tunnel som leder gjennomgangstrafikken utenom Ålgård. Her vil to felt i tillegg til de eksisterende, doble kapasiteten. Heller ikke her er det nødvendig med hastigheter over 80. Det vil gjøre behovet for å rasere bomiljøer og landbruksjord til gigantiske trafikkmaskiner betraktelig mindre.

Med en realitetsorientering tråd med det foregående, vil gjøre det mulig å finansiere vegen uten bruk av bompenger, noe for øvrig undertegnede aldri har vært tilhenger av.

Det er ingen skam å snu. Det har flere sentrale rogalandspolitiker vist i det siste. Derfor oppfordrer jeg dem som sitter i posisjoner, om å ta konsekvensen av sin nyorientering, og snarest vedta veier samfunnet har råd til og bruk for.


Send ditt leserbrev «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags