Nei til utsettelse av vindkraft på Gilja er godt nytt for motstanderne

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Onsdag kom meldingen om at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ikke vil forlenge fristen Gilja vindkraftverk har fått på å sette i gang driften. Konsesjonen forutsetter at kraftverket er i drift senest den 31. desember 2021, altså om to år og en knapp måned.

Det synes kanskje paradoksalt, men dette framstår som godt nytt for de som ikke ønsker seg 45 vindturbiner på høyfjellet. For om framdriften er for sein, kan det bety at kraftverkutbyggerne må søke om helt ny konsesjon. Det kan det i og for seg hende at de får fra NVE, selv om den økonomiske gulroten i form av støtteordningen med grønne sertifikater faller bort dersom de ikke er i drift om to år.

Men en helt ny konsesjonsrunde vil garantert medføre en lang rekke innsigelser fra kommune og andre interessenter som i forrige omgang «sov i timen», slik ordfører Frode Fjeldsbø (Ap) tidligere har formulert det. Et ønske om bærekraftig energi kombinert med en drøm om store skatteinntekter fikk større betydning enn skeptikernes innvendinger.

Disse innvendingene har tidvis framstått som en litt underlig sammensausing av estetiske hensyn, mer eller mindre velfunderte bekymringer for helsepåvirkning av skyggekast og støy, frykt for iskast og hensyn til artsmangfold, noe som klinger litt hult når en i neste åndedrett argumenterer med at vindkraft-prosjekter står i veien for hytteutbygging.

Det er bra at verden jakter på grønne energiløsninger for å møte et voksende energibehov. Det er også viktig at vi, som sitter på en overflod av fornybare ressurser, er villige til å dele med andre gjennom krafteksport. Videre er vi nødt til å anerkjenne at skal en lage omelett, må det nødvendigvis knuses noen egg. Havvind, som ofte trekkes fram som et godt alternativ, får konsekvenser for livet i havet. Heller ikke oppgraderinger av vannkraftverkene våre er helt uten miljømessige konsekvenser.

Likevel deler vi mye av vindkraftmotstandernes grunnleggende skepsis. Vindkraftutbyggingene de siste årene har framstått som et fullstendig frislipp, drevet fram av tunge markedskrefter og ansiktsløse investorer, som først og fremst er på jakt etter avkastning. Det siste er til forskjell fra vannkraftutbyggingen. Det er grunn til å minne om at også denne møtte stadig større motstand i befolkningen, men denne var i alle fall drevet fram av det offentlige. Her er det private eierinteresser, subsidiert av staten, som turer fram. Mens for eksempel Lyse-konsernet genererer penger tilbake til de 16 eierkommunene sine, står det helt annerledes til i vindbransjen. TV2 dokumenterte nylig at eierne av Norges nest største vindkraftverk, Tellenes vindkraftverk i Sokndal og Lund, driver med skatteplanlegging. Inntektene fra vindkraftverket ender opp, gjennom et virvar av selskaper, opp i skatteparadiser i Karibien.

Det er ingen tvil om at vi har et ansvar for å finne flere fornybare energikilder. Vindkraft er helt klart en god og velegnet kandidat. Men det er ikke sikkert at kraftverkene bør legges til uberørte naturområder. Det er heller ikke sikkert at dagens private utbyggere er de rette til å gjøre det. Det er på tide å ta en fot i bakken. NVEs nei til utsatt idriftsettelse er en kjærkommen mulighet for å gjøre dette på Gilja.

Artikkeltags