Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Regjeringen vil «fryse BSU-ordningen (boligsparing for ungdom) på 27.500 kroner i året og 300.000 kroner totalt og begrense ordningen til å gjelde førstegangs boligkjøp» leser vi i Hurdals-plattformen sitt kapittel om boligpolitikk.
I forslag til statsbudsjett står det om BSU-ordningen at «Regjeringen foreslår å videreføre beløpsgrensene for maksimal årlig og samlet sparing i boligsparing for ungdom (BSU). Også for 2023 vil det dermed gis et fradrag i skatt tilsvarende 20 pst. av innskudd på inntil 27 500 kroner per år, maksimalt av innskudd på 300 000 kroner samlet».
Vi var derfor mange som ble oppgitt når budsjettforhandlingene med Sosialistisk Venstreparti førte til drastisk kutt i BSU-ordningen ved å halvere skattefradraget fra 20 til 10 pst.
SV har alltid vært mot ordningen, og nå har de fått gjennomslag. Desto mer skuffende at Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som jo er for BSU-ordningen, kunne selge den ut over forhandlingsbordet. Tanken på at SV kanskje får fjernet hele skattefradraget ved neste korsvei bekymrer oss som vet hvor viktig denne ordningen har vært for ungdommene våre.
BSU-ordningen er sosialt utjevnende.
Den gir barna til oss vanlige folk mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet gjennom systematisk sparing fra de er gamle nok til å ha en jobb ved siden av skole og studier. Det er ikke i første rekke barn av velstående foreldre som rammes av kutt i ordningen. De klarer seg uansett.
Nei, dette rammer de som ikke har hatt barnetrygda på aksjesparekonto fra de ble født. Dette rammer de som ikke har foreldre som kan kausjonere eller finansiere egenkapitalen.
Dette rammer ungdom som har jobbet ettermiddager og helger fra de var 14 år - i industrien, på serveringssteder, i butikker og i landbruket. De skal nå fratas halve skattefordelen av å ha prioritert sparing til egen bolig fremfor all verdens fristelser.
Det er bred politisk enighet om at det er et gode å eie egen bolig, og at flest mulig må settes i stand til å gjøre nettopp det.
Det er samfunnsøkonomisk ønskelig at vi alle sparer noe av inntekten i stedet for å legge forbruk opp mot, og til dels over, inntekt. Å legge til side i dag for å kunne høste fruktene i morgen har alltid vært en kjerneverdi i kulturen vår. Skattefordeler stimulerer til økt sparing.
Økonomer er bekymret over høy forbruksgjeld, særlig blant unge voksne. Det er ikke uvanlig å finansiere deler av egenkapitalen ved boligkjøp via kreditt med skyhøy rente.
Da blir det meningsløst å vingestusse den gunstigste spareordningen på vei mot å eie egen bolig.
Selv om ikke alle klarer å fylle opp BSU-kontoen, legger bankene uansett vekt på spareevne når de gir boliglån. Penger på BSU-konto tyder på vilje og evne til å prioritere for framtida heller enn kortsiktig forbruk. Kutt i skattefradraget vil gjøre slik prioritering mer krevende.
Det er også en risiko for at bankene ikke lenger vil tilby like gode betingelser for BSU-sparing dersom kutt i skattefordelen gjør at ordningen blir mindre ettertraktet - slik det er i ferd med å skje med IPS-ordningen (individuell pensjonssparing i fond) etter at den ble punktert av de rødgrønne i fjor.
Regjeringen sier den ønsker å redusere sosial og økonomisk ulikhet.
Det er sannelig ikke lett å se hvordan kutt i den sosialt utjevnende BSU-ordningen være veien å gå.
Her kan du lese andre leserbrev:
Dersom vi hadde 250.000 kroner til overs i Gjesdal, kunne vi for eksempel reddet ÅFK sitt gatelag
Halv taxfree-kvote fra 1. januar er til å le av
Det er ikke rart at mange ungdommer flytter fra Ålgård så snart de er ferdig med videregående og sjelden kommer tilbake