Mathias lokket VGS-elever til Ålgård for å lage skrekkfilm

Det var Mathias Glitza Antonsen fra Husafjell som fant ut at Neseskogen var det perfekte stedet for å spille inn skrekkfilm.

Det var Mathias Glitza Antonsen fra Husafjell som fant ut at Neseskogen var det perfekte stedet for å spille inn skrekkfilm. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Siden januar har VG2-elever fra Bergeland spilt inn skrekkfilm på Ålgård. Neseskogen har vist seg å være perfekt egnet til formålet.

DEL

Klokken nærmer seg elleve på kvelden, og i en trivelig stue i Tors gate på Ålgård sitter åtte ungdommer og venter på at det skal bli skikkelig mørkt. Da skal de ut og simulere en drukning.

Flesteparten av ungdommene er VG2-elever i medier og kommunikasjon ved Bergeland videregående skole. Noen få er skuespillere hentet inn gjennom auditions. Siden januar har de jobbet med å lage den helaftens skrekkfilmen «Jaget». I kveld skal den aller siste scenen på plass. Men før det uheldige offeret kan liksomdruknes i Melsvatnet, nytter ungdommene tiden til å øve og planlegge fra basen i Tors gate.

– «Perfekt» Neseskog

En av dem er Mathias Glitza Antonsen. Han bor på Husafjell, og er den som skal ha æren for at Bergeland-elevene, som stort sett har tilhold i Stavanger-området, endte opp på Ålgård.

– Vi hadde alle fått beskjed om å se etter en location for filmen. Jeg gikk ut døra, så over vannet, og så en stor skog, sier han.

Dermed falt mye på plass for de unge filmskaperne. Neseskogen byr nemlig på noen særs attraktive kvaliteter for filminnspilling, og anslagsvis 80 prosent av filmen har blitt tatt opp der. Regissør Helena Andersen Rognan mener skogen er «perfekt for filmen».

– Vi trengte en plass vekk fra byen, samtidig som den måtte være stor nok, med flere locations i samme skog, sier hun.

Saken fortsetter under bildet

MANUS: Regissør Helena Andersen Rognan (midten) går gjennom manus sammen med skuespillerne Tine Walde (t.v) og Tobias Nikolas Haugland (t.h).

MANUS: Regissør Helena Andersen Rognan (midten) går gjennom manus sammen med skuespillerne Tine Walde (t.v) og Tobias Nikolas Haugland (t.h). Foto:

Ungdommene har også vært innom flere andre steder, men i Neseskogen er det lite trafikkstøy og relativt liten sjanse for at tilfeldige turgåere vandrer rett inn i filmsettet. I tillegg er Ålgård nokså lett tilgjengelig med kollektivtransport. Dessuten er Neseskogen bra på de helt grunnleggende tingene.

– Når det er helt mørkt i Neseskogen... Herregud, det er skummelt, ler regissør Rognan.

Irriterende knirking

Antonsen forteller om et tre som har vokst inn i et annet, og lager det han mener er «en kul effekt».

– Når det vaier fram og tilbake knirker det, og lager en skikkelig skummel lyd, sier han.– Den lyden irriterer veldig, utbryter Håkon Omar Løve Rud.

Han er script supervisor, og har ansvar for at det er samsvar mellom klippene. Da kan det ikke være slik at treet knirker skummelt i et klipp, men ikke i det neste.

Vanskelig

Rud valgte jobben fordi han trodde det ikke innebar så veldig mye ansvar. Der tok han feil. Ikke bare er det hans ansvar at filmen henger sammen, men av og til må han også opptre som en slags stedfortreder for regissøren. Også hun kan fortelle at oppgaven viste seg å være langt vanskeligere enn forventet.

Saken fortsetter under bildet

MANGE ROLLER: Håkon Omar Løve Rud er egentlig script supervisor men gir også en hjelpende hånd med lyssettingen når det trengs.

MANGE ROLLER: Håkon Omar Løve Rud er egentlig script supervisor men gir også en hjelpende hånd med lyssettingen når det trengs. Foto:

– Jeg tok på meg denne rollen fordi jeg mener at jeg selv har et visst kunstnerisk blikk. Men det er ikke alltid ting har blitt som jeg vil ha det, for det er ikke alltid jeg vet hvordan jeg skal få det fram, sier Rognan.

Samtidig hender det også at ting blir bedre enn ungdommene hadde trodd på forhånd.

– Klipp vi trodde var ganske kjedelige, for eksempel der noen bare sitter og snakker, har plutselig vist seg å være veldig skumle. Da har lyset, og lyden og alt stemt helt perfekt, forteller Rud.

– Lærer samarbeid

Adjunkt Audun Halvorsen ved Bergeland videregående skole forteller at filmprosjektet er en del av «yrkesfaglig fordypning», et fag som utgjør ni timer i uken. Halvorsens elever på Bergeland bruker timene til å lage spillefilm.

– For fire år siden hadde vi en klasse som var interessert i film. Så da fant vi ut at vi skulle lage en film, sette den opp på kino, og invitere andre skoler til å komme på visningen. Det viste seg å være vellykket, så siden den gang har vi fortsatt.

Prosjektet sneier innom de fleste viktigste kompetansemålene i mediefaget, men Halvorsen tror likevel den viktigste lærdommen ligger utenfor.

– De lærer å samarbeide i et team. Det er ikke alle av de som er med her som har tenkt å gå ut i mediebransjen, men jeg tror dette er en verdifull erfaring å ta med seg uansett hva de skal gjøre videre i livet, sier Halvorsen.

Han mener nettopp samarbeid har vært dette kullets største styrke.

– De har vært flinke på det å orke å samarbeide og være så tett på hverandre så lenge under litt kjipe forutsetninger. 90 prosent av handlingen foregår utendørs i en skog. Det betyr at de må være mye ute og fryse. Tre-fire ganger har de også filmet til fire-fem på natten. Det står stor respekt av at det har vært så lite klaging som det har vært, skryter Halvorsen.

Saken fortsetter under bildet

Lexi Glitza har åpnet hjemmet sitt i Tors gate for de filmglade ungdommene. Den pensjonerte kokken er heller ikke vanskelig å be dersom noen av dem kjenner at sulten gnager.

Lexi Glitza har åpnet hjemmet sitt i Tors gate for de filmglade ungdommene. Den pensjonerte kokken er heller ikke vanskelig å be dersom noen av dem kjenner at sulten gnager. Foto:

Morfar fikk filmrolle

En annen som skryter av ungdommene er Lexi Glitza. Han er Mathias Glitza Antonsens morfar, og har stilt boligen sin til disposisjon for det unge filmcrewet.

– Det begynte vel med at bilen deres brøt sammen, og de trengte noen som kunne kjøre, forteller Glitza.

Siden har det ballet på seg, og nå står han og steker kveldsmat til ungdommene som snart skal ut og gjøre seg ferdig med siste del av innspillingsprosessen.

– Jeg må jo det, vet du, sier den pensjonerte kokken.

– Jeg liker å lage mat, og når de er her i mange timer, blir de jo sultne. Da trenger de mat, slår han fast, før han ser bekymret bort på Rognan.

– Du har jo ikke fått noe, du. Skal jeg steke litt til deg?

Glitza innrømmer at han kommer til å savne ungdommene når de nå snart er ferdige med filmingen.

– Det er kjekt om de kommer og besøker meg en gang, sier han.

Selv har han, i tillegg til å være vert, kokk, og sjåfør, også fått en liten rolle i filmen.

– Halve familien min er med i filmen, både far min, morfaren min, og jeg, ler Antonsen.

Kinopremiere 14. juni

Den 14. juni får filmen premiere i Stavanger kino. Totalt forventer Halvorsen rundt 1000 publikummere fordelt på fire forestillinger.

– Det gjør noe med motivasjonen, både til skuespillerne og klassen, når filmen vises på kino, heller enn med en prosjektor i klasserommet, sier Halvorsen.

Saken fortsetter under bildet

MELSVATNET: Selv om akkurat denne scenen er tatt opp ved Melsvatnet, anslår Bergeland-elevene at 80 prosent av filmen er spilt inn i Neseskogen. Skummelt er det, uansett.

MELSVATNET: Selv om akkurat denne scenen er tatt opp ved Melsvatnet, anslår Bergeland-elevene at 80 prosent av filmen er spilt inn i Neseskogen. Skummelt er det, uansett. Foto:

Regissør Rognan innrømmer at det gjør henne ekstra nervøs, men at hun likevel synes det er kult filmen settes opp på det store lerretet.

– Hadde den ikke blitt vist på kino, hadde den ikke blitt like bra, mener hun.

– Vi ville sett annerledes på det, dersom vi bare skulle vist den for klassen. Nå legger det press på oss, for vi ønsker ikke å skuffe folk, utdyper Rud.

Ambisjonen for filmen er i alle fall klar.

– Målet vårt er å lage en bedre film en elevene har gjort de tidligere årene. Det tror jeg vi har klart, sier Rognan.

Artikkeltags