Gå til sidens hovedinnhold

Ja til det livssynsåpne samfunnet

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Landets kirker og trossamfunn er en viktig del av sivilsamfunnet vårt, og mange finner både mening og felleskap gjennom å være med i en menighet. I tillegg vet vi at trosfrihet og ytringsfrihet er noe som er tett knyttet sammen, og som utgjør noe av bærebjelken i vårt moderne demokrati. Nettopp derfor er det skremmende å se at partiene på venstresida, med Arbeiderpartiet i spissen, ønsker å kontrollere og strupe trossamfunn over hele landet.

Mest graverende er Aps ønske om et krav på 500 medlemmer for å få statsstøtte. Med et slikt forslag ville tre av fire trossamfunn i Norge mistet statsstøtta. Ikke bare vil dette kunne bety massenedleggelse av trossamfunn, men det vil også bidra til å svekke viktig dugnads- og ungdomsarbeid i en rekke lokalsamfunn.

Det er også overraskende at Senterpartiet ønsker et krav på 100 medlemmer for å få statsstøtte. Selv om dette ikke vil ha like dramatiske konsekvenser som Aps forslag, vil det likevel ramme 365 menigheter over hele landet. Disse menighetene holder ofte til i små kommuner med færre innbyggere. I så måte er forslaget fra Sp på kollisjonskurs med deres distriktsprofil, siden det først og fremst vil ramme distriktene.

Venstresidas ønske om å begrense og kontrollere trossamfunn i Norge er dessverre ikke isolert til bare statsstøtte. I vår kunne vi lese om Senterpartiet i Klepp kommune som ønsker å frata det lokale kristne ungdomslaget offentlig støtte, utelukkende fordi Senterpartiet har et annet syn enn ungdommene i enkelte teologiske spørsmål. De samme taktene finner vi fra flere andre partier på venstresida, inkludert Ap og SV, hvor målet ser ut til å være at flest mulig trossamfunn nærmeste skal måtte forplikte seg til å jobbe for å oppnå partienes likestillingspolitiske mål.

Dypest sett handler disse sakene om grunnleggende menneskerettigheter og hvilket samfunn vi egentlig ønsker oss. KrF vil alltid kjempe for trossamfunnenes rett til å tro, mene og organisere seg slik de ønsker, uten at politikerne skal forsøke å styre dem gjennom trusler om kutt i statsstøtte. Selvfølgelig må også trossamfunn forholde seg til norsk lov, men det må være rom for å si, tenke, tro og formidle det som et flertall i samfunnet ikke stiller seg bak.

Hvis vi ønsker et livssynsåpent samfunn, hvor trosfriheten og ytringsfriheten står sterkt, må vi legge tillit, og ikke kontroll og mistenkeliggjøring, til grunn for livssynspolitikken. Dette er også det KrF går til valg på!