Gå til sidens hovedinnhold

Høyreekstremismen har vokst de tre siste årene, også i Norge. Her er tre tiltak for å bekjempe den

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Slutten på talen Jens Stoltenberg hadde på rådhusplassen 25 juli 2011, lyder som følgende:

Vi sier aldri mer 22. juli.

Så er vi her igjen 10 år senere, der 77 mennesker ble drept av en høyrekstremistisk, norsk mann, og vi har sett flere tatt til seg ordene av gjerningsmannen 22. juli og blitt inspirert av hans tankene og fulgt etter i hans fotspor. For å nevne eksempler, har vi Christchurch-terroren der gjerningsmanenn hadde Breviks navn skrevet ned på våpenet sitt som han drepte 51 mennesker med. Kun noen måneder senere hadde vi El Paso-skytingen og drapet på Johanne Ihle-Hansen og terrorforsøket på en moske i Bærum. Felles for alle disse hendelsene er at alle gjerningsmennene ble inspirert av en og samme person.

Men hvordan kan ha høyreekstremisme har vokst i verden de siste årene?

Det greske høyreekstremistiske partiet Gyldent daggry fikk i det greske valget en oppslutning på hele 6,4 prosent, og det peker på en av grunnene høyreekstremisme vokser fort i Europa. Det henger sammen med at når det er en økonomiske krise i verden så vokser denne farlige ideologien fort.

Arbeidsledigheten blir stor i flere land og flere av disse får dårligere levekår. Partier, for eksempel nevnt Gyldent daggry, får dermed fisket inn folk ved slike kriser med sin populistiske politikk og løfter om hvordan folk flest skal får det bedre med de i ledende posisjon. De henter også inn folk som har mistet troen på regjeringpartiens evne til å rette opp i landets økonomiske problemer. Vi kan også henvise til historiske eksempler ved at flere slike partier vokste i kjølvannet av krisen i 1930-årene. Hitler sitt parti som hadde 5–6 prosent på målingene før den store depresjonen, vokste seg større ved å love ting til folket og skylde de økonomiske problemene på andre.

Når land ser en stor økning i innvandring, skrus ofte høyreekstremister opp tempen på å tjene på at flere folk blir sure når disse komme inn til landet for å søke eter en bedre framtid. Det har de siste årene vært en trend blant partier som er skeptiske, at de får større støtte, som og i Frankrike; Rassemblement National, som ledes av Marie Le Pen. Før var det jøder som var hovedfiendene, men nå er det snudd om til muslimer. Mye av motstanden mot innvandring har vært en sterk fokus på motstand mot islam. Islam-skepsisen har strukket seg langt inn i den politiske hovedstrømmen. Særlig etter 9/11 så fremstår islamisme og jihadisme for folk flest som en reell trussel også her i Norge. Samtidig så er grensene for hva man kan si offentlig flyttet betydelig de siste 15 årene. Påstandene om snikislamiseringen av Norge og støtte til islamistiske terrorister som har blitt framført av politikere med store verv, blant annet flere justisministre under Erna Solberg-regjeringen, har ført til at man normaliserer konspiratoriske forestillinger om at den politiske motstanden bevisst legger til rette for islams invasjon av Europa.

Den tredje måten ekstremister rekrutterer på , er gjennom populære spill, særlig under denne pandemien. Vi trenger ikke å se langt tilbake da en 16 år gammel gutt i Storbritannia ble dømt for å ha begått terrorhandlinger som den yngste i Storbritannia. Han er et eksempel på utviklingen der nynazister målrettet har gått etter barn ved hjelp av spill. Man kan for eksempel laste ned nazifigurer til dataspillet Minecraft og på nettet er den tusenvis av vidoer, memes og gifs. Ytre høyre har promotert halshogging og materiale som promoterer gassing av jøder. Om dette sier sjefskonsulent ved nasjonalt senter for forebygging av ekstremisme i Danmark, følgende: «Barn og unge har mindre kritisk sans og livserfaring enn voksne, og de er derfor mye lettere å radikalisere.»

Ekstremister har helt klart funnet metoder som er effektive for å gjøre flere folk radikale og til ekstremister.

Jeg mener vi må innlegge tre tiltak som skal bekjempe den økende veksten i verden og forebygge høyreekstremisme i Norge.

  • Vi må styrke politiets ressurser for å forebygge hatkriminalitet og hatefulle ytringer på nett. Mye av den høyreekstremistiske veksten foregår på nettet, så der må politiet gå videre inn i dette universet for å forhindre barn og unge skal bli radikale.
  • Støtten til HRS må fjernes øyeblikkelig. Vi kan ikke gi støtte til en organisasjon som fremmer diskrimineringer og kommer med konspirasjonstanker som er mye av opphavet til 22. juli-terroren og de høyreekstremistiske tankene. Det er helt feil at ti år etter 22. juli. så får fortsatt HRS støtte til å fremme hat.
  • Det siste tiltaket jeg vil gå innpå er at 22. juli må få større oppmerksomhet i skoler. Mange elever har tidligere etterlyst bedre undervisning om hendelsen som satte så grusomme spor. Angsten for å snakke om 22. juli må vi få bort både i skolen og ellers i samfunnet. Det å snakke om brutale ting selv om det gjør vondt, må vi få vekk, slik at elever i fremtiden får kunnskap om tankegodset som så brutalt kostet livet for 77 av kameratene våre.