Gå til sidens hovedinnhold

Høyre står for en historisk satsing på politi og beredskap

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I 2013 overtok Høyre og regjeringen en underprioritert politi- og justissektor. Over tid hadde en rødgrønn regjering ikke satset nok på politi og beredskap og behovet for endringer var åpenbart for de fleste.

To viktige rapporter, henholdsvis Gjørv-rapporten og politianalysen ble derfor grundig utarbeidet. Konklusjonen var krystallklar og viste at politiet ikke var godt nok organisert, trent eller på annen måte satt i stand til å møte trusler og bekjempe alvorlig kriminalitet.

Etter åtte år med Høyre i regjering er norsk politi og kriseberedskap på et historisk toppnivå. Selv med en uventet koronapandemi som avslørte noe svikt i beredskapen, så har Norge som nasjon aldri vært bedre rustet til å håndtere skarpe oppdrag og kriser enn nå.

Rekordstore og nødvendige ressurser er blitt bevilget i perioden 2013-2021. Noe av det som er blitt gjort:

  • Over 2000 flere operative politifolk
  • Nådd målet om to politifolk per 1000 innbyggere
  • 60 prosent vekst i beredskap
  • Forebyggende enheter i alle politidistrikt
  • Eget krimsenter for å jobbe med digital kriminalitet
  • 4,2 milliarder i økte driftsbudsjetter
  • Etablert nasjonalt beredskapssenter
  • Ekstra midler til å bekjempe gjengkriminalitet
  • Nye politihelikoptre
  • Sør-Vest politidistrikt tildelt 169 nye politistillinger
  • Fulgt opp alle punkt i forhold til Gjørv-kommisjonens rapport etter 22. juli 2011

Optimisme

Vi registrerer at optimismen og tilliten til politiet øker. Tidligere tillitsvalg i politiet, AP-politiker og nå politileder Arne Johannessen skriver i Fjordenes Tidende at «svartmalingen av politiet kan politikere ta et annet sted. I Sogn og Fjordane var 2020 "beste ever" for politietaten». Eller som Senterpartiordfører i Lyngen Dan Håvar Johnsen uttalte til Nationen: «Som distriktskommune opplever vi en vanvittig forbedring i polititjenesten».

Ikke alt er perfekt med politireformen, og som i alle reformer finnes det forbedringsmuligheter. Mange opplever at tjenesten ikke er god nok og at politiet ikke kommer som forventet, men jeg mener at vi er på rett vei.

Det er viktig å ta inn over seg at kriminalitetsbildet er i stadig endring og det er ikke antall lensmannskontor og organisasjonskart som er suksessoppskrift for kvalitet på politiarbeid. Kriminelle finner stadig nye og finurlige metoder, da må politiet etter beste evne ligge i forkant av utviklingen.

Politireformen som ble vedtatt med stort flertall på Stortinget kom fordi norsk politi og beredskap var for dårlig på mange plan. Nå fortjener politiet skryt for sitt arbeid og omstillingsevne innen forebygging, beredskap og bekjempelse av kriser og kriminalitet.

Neste stortingsperiode vil Høyre:

De store pengene må prioriteres til å styrke politiets operative evne, heller enn å gjenåpne nedlagte lensmannskontor som har åpent 0800-1400.

  • Bemanningsveksten skal være dobbelt så sterke ute i de operative tjenestene som på sentrale kontor.
  • Doble ansatte som jobber med overgripere på nett.
  • Gjennomføre et utstyrsløft for å bekjempe hverdagskriminalitet på data og på gata.
  • Innkjøp av moderne kjøretøy, bedre IKT-utstyr og bruk av ny teknologi.

For å bekjempe alvorlig kriminalitet og ha god beredskap trenger vi ikke gårsdagens løsninger, men morgendagens muligheter og løsninger. Mye er gjort innen politi og beredskapsfeltet, men sluttstrek kan aldri settes.

For Høyre er forsvar av landet og trygghet for innbyggerne en av statens viktigste oppgave. Det krever gode prioriteringer og vedvarende oppmerksomhet. I september står vi overfor et viktig stortingsvalg for Norge. En stemme til Høyre vil være garantisten for fortsatt styrking av beredskap og polititjenesten i Norge.