Gå til sidens hovedinnhold

– Fullt mulig å delta i en yogatime uten å bli utsatt for hinduistisk misjonering

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det har vært mye diskusjon rundt et leserbrev fra Eivind Gjerde, lektor ved Jærtun Lutherske Friskole, som kritiserer at niendeklassinger på Gjesdal ungdomsskole hadde hatt en økt med en yogainstrukør i valgfaget Fysisk aktivitet og helse. Yoga er hinduisme, hevder Gjerde. Dermed er yogaøkten religionsutøvelse og forkynnelse, og har derfor ingenting i den norske skolen å gjøre.

Det er helt riktig at en ikke skal utøve religion eller forkynne i den norske skolen. Det er derfor en kan reservere barna sine mot, for eksempel, julegudstjeneste i skoletiden. Det er likevel her argumentasjonen til Gjerde ikke holder. Han hevder at yoga og hinduismen er så tett knyttet sammen at det ikke er mulig å ha en yogaøkt uten å «drive med hinduisme».

Yoga har sine røtter i hinduistisk mystikk, og Gjerde går gjennom mye av denne bakgrunnen i innlegget sitt. Hvis du løsriver yoga fra sin religiøse, mytologiske og mystiske side, er det ikke yoga, mener han. «Yoga er ikke gymnastikk, men religiøse bevegelser.» Dette er en litt merkelig påstand, litt som å påstå at det er umulig å folde hendene uten å be til Gud.

Som yogalærer med lang erfaring, har nok Silje Molvær gode kunnskaper om hva yoga er, hvordan praksisen henger sammen med hinduistisk mystikk, samt de mer åndelige aspektene. Jeg har vanskelig for å se for meg at Molvær skal ha drevet med religiøs forkynnelse under sitt besøk på Gjesdal ungdomsskole. Hun er ikke hindu, skriver hun i sitt motsvar til Gjerde, ei er hun kristen. Hva hun helt spesifikt tror på vet jeg ikke, men det er heller ikke viktig, så lenge hun ikke prøver å prakke sitt religiøse syn på elevene.

Soknepresten i Gjesdal, Bjarte Hetlebakke, har også ytret seg i Gjesdalbuen om denne saken. I sitt leserbrev prøver han å analysere ordlyden i ytringene i Molværs svar til Gjerde. Akkurat som om Molværs personlige forhold til yoga er relevant for å avgjøre om yogaøkten på ungdomsskolen var forkynnelse av hinduismen. I denne diskusjonen er dette irrelevant.

Hva som foregikk under yogatimen på Gjesdal ungdomsskole vet hverken jeg, Gjerde eller soknepresten. Hvis jeg skal gjette ser jeg for meg at elevene har hatt hver sin yogamatte med instruktøren i front. Hun har så veiledet dem gjennom en serie av yogastillinger og fortalt dem hvordan de skal puste kontrollert. Økten avsluttes antakelig med en avspenningsfase der man ligger på matten og fokuserer på pusten. Det virker som det har vært lærere til stede, og de ville nok grepet inn dersom yogainstruktøren sa eller gjorde noe upassende.

Lærerne har imidlertid positive tilbakemeldinger på yogatimen, og de uttaler også at elevene har hatt utbytte av å prøve dette. Kanskje ikke så rart, med tanke på skoleelevers travle hverdag på skolen, med venner og på sosiale medier. Da kan det være godt med litt avspenning og et øyeblikks ro - noe en yogatime kan tilby.

Konklusjonen må bli at yoga kan ha en plass i den norske skole. Å forkynne hinduisme eller resitere mantra vil være upassende i skolesammenheng, men det er fullt mulig å delta i en yogatime uten å bli utsatt for hinduistisk misjonering eller å utføre religiøse handlinger. Yoga har røtter i hinduismen, men Eivind Gjerde har ikke gode nok argumenter til å påstå at en ikke kan løsrive yoga fra sin religiøse side.