Gå til sidens hovedinnhold

Forkynning i skolen

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Viser til innlegg fra Sigmund Nilssen, Axel Saxe og Olaug Bollestad om friskoler. Noen aktuelle refleksjoner og saksopplysninger i kjølvannet av Sigmund sitt siste innlegg :

1. Jeg likte overskriften: Ola kristenmann, Mohammed muslim og Kari ateist skal kunne gå på samme skole. Vet du, de kan faktisk oppleve å spille fotball i den nye Jæderhallen i storefri sammen med det fargerike felleskapet av elever og lærere på Kongstun. Friskolene bedriver ikke siling av elever. Første mann til mølla gjelder ved søknader om skoleplass. Og det føres strengt tilsyn med oss om vi overholder lov og forskrift!

2. Står forkynnende skole i motsetning til fellesskole? Mon det. Forkynning skjer i alle skoleslag. Noen forkynner at universet har blitt til uten medvirkning av et intelligent vesen. Andre forkynner at livet har utviklet seg gjennom lange tidsepoker til det mangfoldet vi observerer i faunaen i moderne tid. Enda Big bang og evolusjon utelukkende er teorier som ikke kan bevises vitenskapelig. Ingen vitenskapskvinne var til stede og kunne observere og teste. Derfor ligner det mistenkelig på forkynnelse når fellesskolen, eller for den saks skyld Abels tårn i P2, framstiller disse teoriene for mange Olaer, Mohammeder og Karier som fakta. Uten Gud og ofte også uten håp.

3. På Kongstun forkynner vi Gud som skaper, og Jesus Kristus som frelser og Herre. Det nærmer seg påske. Da er det ikke gule kyllinger som står i fokus, men sammen med en verdensomspennende kristenhet feirer vi at Jesus stod opp igjen fra de døde tredje dag. Teori eller fakta? Få historiske hendelser er så godt og rikholdig dokumentert, både av tilhengere og av motstandere, som Jesu oppstandelse for snart 2000 år siden. Så gode gjesdalbuer: Ham forkynner vi med stor frimodighet for våre elever. Det vil si: Vi vitner om at han tror vi på. For det gir framtid og håp. Det gir mening i en tilværelse som for mange kan framstå som ganske så håpløs.

4. Vi underviser også om den Pytagoreiske læresetning, og om Arkimedes' lov om oppdrift, selv om deres skrifter er flere hundre år eldre enn skriftene i Det nye testamente. Deres teorier kan gjentas og testes vitenskapelig. Så det forkynner vi som fakta. Også dette gir mening i tilværelsen, men ikke for evigheten.

6. Hva ville Jesus sagt om friskoler, spør Sigmund. Han kom ikke til vår jord for å drive friskolepolitikk. Men jeg vet hva han sa om våre håpefulle: "La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke, for Guds rike hører slike til".

7. Prosedyren for godkjenning av friskoler er ifølge norsk lov slik: Utdanningsdirektoratet godkjenner friskoler etter at kommunen har uttalt seg. Dette er fakta, ikke tro eller håp. Heldigvis fikk ikke Gjesdal kommune siste ordet i 2018. De argumenterte mot skolen med feil fakta. Norsk lov derimot likebehandler søknader og legger lovteksten til grunn.

8. Sluttelig vil jeg rette en takk til Sigmund som inspirerer meg til å dele min tro og tanke i Gjesdalbuen, og til Olaug som så forbilledlig har forsvart friskoleloven og forklart dens intensjon for leserne.