På tross av at han bor langt fra nærmeste vatn, oppdaget han på lørdag, 30.04. et par grågjess tett ved tomta si. Heldigvis tok han både bilder og en videosnutt av denne meget uvanlige hendelsen.

– Da jeg kom hjem på lørdag i 16-tida, hørte jeg veldig skrik fra to gjess som føk over taket vårt og lekeplassen her på Klopphammaren. Etter en stund oppdaget Toril og meg to grågjess rett ved lekeplassen, bare et par meter utfor hagen vår. De gikk de sammen med fire unger. Etter litt frem og tilbake gikk de så ned på veien på nabofeltet og nedover mot Handelsparken, skriver han i en e-mail til meg, Bjørn Øfstaas.

Nesten samtidig fikk jeg videresendt et bilde av ei trane fra Nina Rita Brekken Svensen som mannen hennes, Bjørn Svensen, hadde tatt på et jorde på Kyllingstad. I en kommentar på mitt svar skreiv hun dette:

– Rett etter jeg hadde sendt dette bildet oppdaget jeg et grågåspar med minst fire unger i vannet her på Grønsje. Gildt med vår!

Og jeg kan bare si: Amen! Da antar jeg at dette må være dette samme paret som var hos Toril og Paul Moi, og som må ha kommet seg velberget ned til Edlandsvatnet. At det er nettopp dette paret som Nina så, er mest trolig, ikke som jeg svarte at de sannsynligvis var klekket på en av Nese-holmene.

Grågås - Anser anser, var tidligere en typisk nordlig art som bare viste seg her i trekktida vår og høst i stort antall på himmelen med sin typiske plogform og stadig kakling seg imellom. Innimellom har de også hyppige raste- og spisepauser her i Gjesdal, først og fremst på jorder rundt indre deler av Limavatnet.

Seinere har de hekket stadig lengre nedover i Sør-Norge, og grågås er nå ikke mer en uvanlig rugefugl i Rogaland og heller ikke i Gjesdal, men meget fåtallig her. Rundt Flassavatnet er de eneste plassene jeg kjenner til hekking. Normalt er grågåsa en meget sky fugl, men svært intelligent som den også er, vet den å tilpasse seg faregraden. Under jakta på høsten reagerer de på den miste lyd eller bevegelse, og jegerne må bruke både list og ha stor tålmodighet for å komme på skuddhold.

Før jeg ble syk, var vi på besøk hos sønnen vår, Nils Bjørnar og hans familie som da bodde i Oslo. Da var vi ute på en av by-øyene og fikk se nokså tamme grågjess som det krydde av der ute. Grågåsa er også stammor for alle tamgjess, slik stokkanda er det for tamendene. Oslo har, utrolig nok, en god bestand av hekkende grågås, og der har friluftsetaten i mange år vært nødt til å gjennomføre tiltak for å redusere antallet i friområdene.

Å få besøk av en grågåsfamilie rett ved hagen her på Ålgård er likevel en sjeldenhet jeg aldri før har hørt om. Dette beviser bare nok en gang hvordan grågåsa beregner faregraden, intelligent som hun er.