Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Er det mellom beina viktigere enn det mellom ørene?
I et land som Norge er kvinner og menn representert i alle ulike type yrker. Noen kvinner er bilbergere, noen menn er sykepleiere og begge kjønn befinner segbåde høyt og lavt på lønnsstigen.I Norge er vi såpass heldige at vi både har friheten og muligheten til å være det man måtte ønske, om man er villig til å jobbe for det.
Denne friheten til å jakte lykken der alle har like muligheter, kan vi ikke ta for gitt. Det er dessverre de som ønsker den til livs.
Det er dessverre slik at det finnes de som påberoper seg moral i det de mener andres blod, svette og tårer skal bli oversett fordi man vil tildele privilegier og gi urettferdig fordeler. Rett og slett fordi man er “feil” kjønn.
Når man tenker kjønnskvotering er det ikke til å unngå at dette ofte gjelder kvinner, bant annet fordi kvinner ikke har stor representasjon i styrer i private selskaper. Nå foreslår regjeringen å innføre krav om at begge kjønn skal være representert med minst 40 prosent i styrene i norske selskaper.
Staten, kommuner eller andre offentlige etater vil ofte inn og endre på sammensetningen av kvinner og menn i arbeidslivet, i styrer, lederstillinger og utdanning, ut ifra hvilket kjønn man har. Kjønnskvotering blir et stadig mer populært politisk verktøy for å drive kjønnskamp. Ved kvotering får én gruppe mennesker urettmessige fordeler i forhold til en annen gruppe, ikke basert på meritter, men basert på identitet. Denne type offentlige inngrep er et stort overtramp av myndighetenes mandat.Det bør ikke være statens oppgave å gå inn å påvirke fordelingen av mennesker i jobb eller utdanning basert på kjønn. Staten skal forholde seg nøytral til identitet. For myndighetene skal vi alle være like mye verdt. Vi skal anses som enkeltmennesker med like rettigheter og muligheter.
Å påvirke dette er direkte umoralsk som en utenforstående tredjepart. Man ødelegger folks mulighet for såkalt “fair game”.
Næringsministeren løftet frem argumentet i pressemeldingen at man går glipp av tapt potensiale. Men potensiale er ikke tapt og definert ut ifra kjønn, men meritter, og meritter løftes frem i fri konkurranse, ikke filtrering basert på noe så irrelevant som kjønn. Er representasjon så viktig at man med vel viten og vilje skal tildele noen fordeler andre ikke har? Skal “kjønnsbalanse” være et mål i seg selv?
Denne feilslåtte politikken blir forkledd som likestilling, når det i realiteten er kjønnsdiskriminering. Konsekvensene er at man risikerer å bli valgt til stillinger basert på hvilket kjønn man har, istedenfor det man har å bidra med. Noe er fundamentalt galt når det du har mellom beina, kontra det du har mellom ørene, skal være utslagsgivende for stillingen man måtte ønske. Det er også med å skape mistillit og misnøye blant dem som ikke blir valgt. Man driver ikke med næringsvirksomhet fordi man ønsker representasjon. Man gjør det for å skape verdier. Man skal være kvalitetsstyrt og resultatorientert, og sikre seg de beste talentene. Hvordan dette gjøres bør være opp til bedriften som må ta de økonomiske konsekvensene av driften.
Kjønnskvotering er dessuten kostbart å implementere og opprettholde, særlig for små organisasjoner som ikke har råd til å ansette ekstra personer for å fylle kvotene. De er fullstendig avhengig av å ansette den mest egnede.
Staten må også ansette byråkrater som skal administrere disse reguleringene. Dette gir økte kostnader, som til syvende og sist gir mindre verdiskapning for fellesskapet å nyte godt av. De som blir offer for en slik urettferdig behandling er indirekte med å finansierer dette.
Kjønnskvotering kan bidra til å skape en atmosfære av mistenksomhet og rivalisering blant menn og kvinner som konkurrerer om de samme plassene og mulighetene. Dette fører til økt stress og usikkerhet, og kan skade samarbeidet og det generelle arbeidsmiljøet i gruppa eller organisasjonen. Konkurranse i seg selv er ikke et problem, men offentlig gitte privilegier bidrar ikke til sunn konkurranse. Å skulle splitte befolkningen i en stadig mer polariserende kamp mellom kjønnene bør ikke være et mål for våre politikere, men ved kvotering er det dette som blir resultatet.
Flere leserbrev:
Åpne skattesøk kan fort bli en gapestokk
ROP-boligene bør ikke plasseres i sentrum, men de bør heller ikke plasseres ved E39
