Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Fordi det er en skatt som har kommet fra «løse luften», som brukes til å la innbyggerne i kommunen ordne opp i feil bruk av økonomien. Det er altfor enkelt å begynne med slik skatt, og øke den «alt ettersom».
Dessuten mener jeg at vi har betalt mer enn nok for eiendommen fra før. Vi har bidratt med mye skatt for både for eiendom og hus.
Jeg tenker tilbake noen år i kommunen, da Kristelig Folkeparti gikk til valg på ikke å gjennomføre eiendomsskatt. En liten stund etter valget ble den innført? Noe så utrolig. Ingen skal lyve meg «rett opp i trynet», men når Kristelig Folkeparti gjør det, svir det ekstra.
Andre skatter jeg mener er frekke: El-avgiften på strøm. Som staten bare «tar for seg», og øker den «alt ettersom». Vi har ingenting vi skulle sagt. Så har vi skatt til staten på avkastning ved salg av for eksempel fond. Har økt 10 prosent på få år. Nå er den over 38 prosent. Ufattelig frekt.
Bompenger er også egentlig en frekk skatt. For alle skattene vi betaler for, med det som det innebærer å ha en bil, som selvfølgelig er en fantastisk nødvendighet: bilavgift, veiavgift, drivstoffavgift. Alt dette gir så mye fra alle i statskassen. Det burde holde. Jeg kunne nevnt flere «snikskatter» som bare «popper opp» for å dekke «sløseposter».
Det hadde kanskje vært litt lettere å betalt for eksempel eiendomsskatten hvis den hadde vært øremerket til bruk i eldreomsorgen, og til andre unge og eldre som trenger hjelp. Og ikke minst for å unngå å legge ned arbeidsplasser for de med spesielle behov. Men penger som blir betalt inn i det «store gapet», har også lett for å forsvinne i det «store gapet».
Alle vet at det kan være dyrt å styre en kommune, men når vi ser sløsing og liten respekt for skattepengene på andre områder, mister vi tillit. Store summer blir brukt unødvendig. Helt feil når andre ting «står og blør» - ting som burde vært prioritert for lenge siden.
Tilliten min til politikk og politikere har sunket enormt de siste tider. Mye valgløfter som forsvinner «i det blå» når valget er over. Ser de som styrer nå er gått «helt av hengslene». Dyr strøm, mat, drivstoff og så videre, og så lyver de og sier at det må være sånn. Ender kanskje med at mange flotte bedrifter og andre går konkurs. Når det gjelder det med dyr strøm er Høyre-regjeringen den «store synderen» som lot Norge gå inn i Acer-avtalen (en bakvei inn i EU). Så nå er det «mektige baroner» i Europa som styrer prisene.
Jeg har alltid likt å engasjere meg i urettferdig og feil politikk, men gnisten er litt borte. Og etter å ha lest i boka «Skattepengene som forsvant» av Henning Carr Ekroll, er jeg i «sjokk» over hvor mye sløsing det er. Jeg ble svett i pannen og fikk høy puls etterpå. Det er godt at jeg har lavt blodtrykk. Den lesingen gjorde ikke godt.
Ingen fatter hvor mange milliarder som har forsvunnet ut, som kunne vært brukt til alt som er nedprioritert. Det verste er at ingen politikere, eller andre ledere som styrer, blir straffet. Her får vi vanlige folk streng beskjed hvis vi ikke betaler restskatten vår. «Nå kommer vi og tar deg». Streng straff til tross for en liten sum.
Jeg fikk litt gnist til politikk etter å ha lest om Hå kommune, som ikke har eiendomsskatt. De sier: «Vi bygger «stein for stein». Bruker ikke mer penger enn vi har. Passer på, som om det skulle vært vår egen lommebok. Vi vil ikke at neste generasjon skal arve mye gjeld».
Jøss, tenkte jeg. Rett og slett politikere som tenker så fornuftig. Litt tillit kom tilbake.
Det kan virke som mye klaging i leserbrevet. Jeg har egentlig ingenting å klage over. Jeg har passelig økonomi, er gjeldfri, har reist og opplevd mye, har vært heldig til nå med god helse, både for meg og familien.
Men jeg er slik, og kan ikke sitte og godta at vi blir lurt. Det er altfor enkelt å kreve mer og mer av vår inntekt. Luksus kan vi styre, men ikke faste utgifter. Jeg har ekstra medlidenhet med de som er lavtlønnet og har mye gjeld. Som kjemper for å overleve. Med små barn under ett år, som må i barnehage. For et stresset liv.
Jeg tenker også på de som er aleneforsørgere, og ikke minst pensjonister og enslige pensjonister. Med alle skatter og avgifter i dette landet tar det fort «knekken» på vår økonomi. Det er fort gjort for alle å ende opp som fattige.
Det kan ikke bare hete: «Vi har det så godt her i Norge». Alle skal være med på å bidra til velstand i landet, med det må være måte på. Her forsvinner over halve lønningene våre til staten. Da må vi ha lov til å protestere på pengebruken.