E39-sjef ber folk sette seg bedre inn i fakta før de kommenterer

Da prosjektleder Gunnar Eiterjord i Statens vegvesen deltok på folkemøte om ny E39 på Figgjo i november i fjor, sa at han kunne forstå frustrasjonen på Figgjo.

Da prosjektleder Gunnar Eiterjord i Statens vegvesen deltok på folkemøte om ny E39 på Figgjo i november i fjor, sa at han kunne forstå frustrasjonen på Figgjo. Foto:

Av

Gunnar Eiterjord Statens vegvesen ønsker å få fakta på bordet i debatten om ny E39-trasé forbi Figgjo.

DEL

Debatten om ny firefelts E39 forbi Figgjo har skapt debatt. Blant annet har Viking-trener og Figgjobu Bjarne Berntsen gått hardt ut mot Vegvesenet og ment at den nye E39 traseen raserer landbruket og bomiljøet på Figgjo.

– Vi har stor forståelse for at det er stort engasjement, og at det vekker reaksjoner hos folk som bor i nærheten, sier prosjektleder for E39 Ålgård-Hove i Statens vegvesen, Gunnar Eiterjord.

Prosjektlederen legger ikke skjul på at den nye firefelts motorveien vil bli et omfattende prosjekt. Samtidig ber han folk sette seg grundigere inn i fakta i saken. Eiterjord vil blant annet til livs påstanden om at byggingen av ny motorvei vil rasere Figgjo.

– Det er umulig å bygge et stort og omfattende infrastruktur-prosjekt uten at det berører noen i det hele tatt, og uten inngrep. Samtidig mener vi at prosjektet legges opp til å gjøres på en forsvarlig og forholdsvis skånsom måte, sier Eiterjord.

Eiterjord forteller at utredningen er gjort av uavhengige konsulenter, og utredningen har tatt for seg forhold som blant annet støy, nærmiljø, friluftsliv og landbruk. Utredningene sier Eiterjord er gjort i tråd med konsekvensutredningsprogrammet som er fastsatt av kommunen.

– Disse utredningen dokumenterer at dette prosjektet faktisk ikke har de veldig store forskjellene i konsekvenser sammenliknet med det opprinnelige prosjektet, sier Eiterjord.

Her er illustrasjon av den nye E39, sett fra nedre del av Rossåsen. Utløpet fra de to tunellene kan ses oppe under berget.

Her er illustrasjon av den nye E39, sett fra nedre del av Rossåsen. Utløpet fra de to tunellene kan ses oppe under berget. Foto:

Skal gjemme bort den nye veien

Eiterjord påpeker på at den nye traseen vil bli liggende lenger vekk fra de aller fleste boliger på Figgjo og Håland. Kun noen få hus vil havne nærmere veien med dagens forslag forklarer prosjektlederen.

Et annet poeng for prosjektlederen er at den nye E39-traseen vil bli bedre skjult enn med dagens E39.

– Traseen vil bli senka i terrenget såpass at for de fleste ikke vil veien ikke bli synlig en gang, forklarer Eiterjord.


Bildet viser forlag til utforming av ny E39 forbi Klugeslåtten, sett fra Rossåsen.

Bildet viser forlag til utforming av ny E39 forbi Klugeslåtten, sett fra Rossåsen. Foto:



Mindre støy enn i dag

Eiterjord forteller at dette vil gjøre at den nye E39 traseen vil gi betydelig mindre støy enn hva dagens E39 gjør.

– Støysituasjonen har også blitt feilaktig fremstilt som om at den bli verre en støysituasjonen ved dagens vei. Faktisk viser støyberegninger at støynivået blir betydelig mindre enn dagens situasjon når det kommer til areal som skoler, idrettsanlegg og boliger, forklarer Eiterjord.

Eiterjord legger til at de også må følge og være innenfor de formelle nasjonale retningslinjene for støy.

Han ber om at folk setter seg grundig inn i planene for ny E39, og oppfordrer til edruelighet i kommentarer og synspunkt. Eiterjord ønsker en redelig og ordentlig debatt.

– Det vi håper er at folk stiler med et litt åpent sinn, og setter seg grundig inn i fakta i saken. Det er litt viktig at folk tar seg bryet med å gå inn å se på planene, og lese konsekvensutredningen før man legger frem påstander. Vi synes det er viktig at vi får en faktabasert og dermed god debatt, sier Eiterjord.

Eiterjord forteller at man kan lese utredningsarbeid og planer tilknyttet ny E39 trase forbi Figgjo kan disse finnes på Gjesdal kommunes nettsider. Eiterjord sier også at interesserte også kan kontakte Vegvesenet for å få innsyn i dokumentene.


Kritikk for rasering av landbruk

Et annet punkt Vegvesenet har fått kritikk på er at deres forslag vil ramme jordbruksområder.

– Landbruksinngrep er det i både det gamle og det nye alternativet. Riktignok er det totalt sett er det noe større landbruksbeslag i det nye alternativet før man tar høyde for erstatningsareal. Det er noe vi har skissert opp og er mulig å få til, sier Eiterjord.

På Bråstein er det er bruk som må innløses helt, mener Eiterjord det nye forslaget er bedre enn det gamle.

– I det forrige alternativet måtte et bruk med ganske omfattende drift og full melkekvote måtte i praksis innløses eller relokalisere driften. Vi er ikke i en sånn situasjon med det nye alternativ, sier han.

Illustrasjonen viser hvordan Statens vegvesen ser for seg at en ny firefelts E39 kan se ut ved Bråstein. Illustrasjonen viser hvordan den nye motorveien vil gå mot Ålgård.

Illustrasjonen viser hvordan Statens vegvesen ser for seg at en ny firefelts E39 kan se ut ved Bråstein. Illustrasjonen viser hvordan den nye motorveien vil gå mot Ålgård. Foto:

Må holde styringsmålet

Statens vegvesen fikk et styringsmål på 3,6 millioner. I kommuneplanen lå det en grovplan til ny E39. Skissen i den planen var dyrere enn styringsmålet. Dermed måtte Vegvesenet lage en ny plan for E39 forbi Figgjo som var innenfor dette styringsmålet.

– Vi får ikke bygge etter en kommuneplan. Det er en plan på et ganske grovt nivå. Så vi må få godkjent en reguleringsplan, der man får planlagt med hva prosjektet faktisk vil innebærer. Det er slik at den må godkjennes før vi får begynne å bygge. Å fremstille det som om vi gjør endringer som forsinker fremdrift er med all respekt bare tøv. Det vi gjør nå er å få godkjent en reguleringsplan, og få på plass de faktorene som skal til for at planen skal godkjennes, sier Eiterjord.

Eiterjord forteller at Statens vegvesen er interessert i å komme i gang med bygging så fort som mulig, og håper å kamskje kunne begynne første utbyggingsetappe av ny E39 på strekningen Hove til Osli til neste år, hvis Samferdselsdepartementet gir grønt lys for planene til Vegvesenet. Det forutsetter også at styringsgruppa i Bypakke Nord-Jæren prioriterer å bruke midler på prosjektet før det opprinnelig var tenkt.

– Vi skal gjøre vårt ytterste for å få til løsninger som i en gjennomføringsfase får minst mulig kritiske konsekvenser for nærmiljøet, legger han til.






Artikkeltags