Gå til sidens hovedinnhold

Ålgårdbanen er for tog

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Skal fremtidig veitrafikk i 110 km/t mellom Sandnes og Ålgård møtes med konkurranse av små autonome busser i maks 40 km/t? Det kan bli realiteten om kommunedirektørene i Sandnes og Gjesdal får med seg politikerne. I kommende formannskapsmøter (henholdsvis 30. august og 2. september) vil det ligge en anbefaling på bordet om å støtte frigivning av Ålgårdbanen til det private selskapet Mobility Forus. Dette for å kunne rive opp skinner og bruke den som testtrase for autonom buss i 10-15 år.

Det vil bety at årets sesong med dresinutleie på banen kanskje er historiens siste. Trist, men enda mer bekymringsfullt er det at man risikerer å spore av prosessen med å få tog på Ålgårdbanen. Selskapet Mobility Forus, som er kjent fra Smart Gjesdal-prosjektet, har bla. med seg tidligere samferdselsminister Ketil Solvik Olsen som rådgiver. Han er en dyktig mann med god gjennomføringsevne, og forslaget må sees på med største alvor.

Foreningen Ålgårdbanens venner mener at autonom buss ikke er en god løsning for Ålgårdbanen. Dette gjelder også når det forsøkes å selges inn som midlertidig. Vi har hele tiden hevdet at politikerne må ha fokus på å raskest mulig etablere tradisjonelle skinnegående løsninger. Grunnen til det er:

  • Fart: Skal kollektivtrafikken være attraktiv og kunne konkurrere mot nye motorveier med stadig høyere standard må farten opp. Med konvensjonelle lokaltog kan man kjøre nær 100 km/t i Ålgårdbanetraseen. Mobility Forus har en ambisjon om maks 40 km/t. med sine autonome busser.
  • Sømløs reise: Ved å ruste opp for bruk av dagens lokaltogmateriell vil det bli mulig å kjøre Stavanger – Ålgård på under halvtimen uten togbytte på Ganddal. Ved å legge inn et bytte på Ganddal mellom tog og buss vil man erfaringsmessig miste mange passasjerer.
  • Skinneeffekten: Studier viser at skinnegående transport oppfattes som mer behagelig og velges av flere. Hva man eventuelt sparer økonomisk på å unngå skinner, taper man gjerne på at man får færre passasjerer.
  • Energi: Toget har en lav rullemotstand med stålhjul som ruller mot stålskinne. Dermed bruker det mindre energi pr. passasjerenhet enn de fleste andre transportmidler.
  • Kapasitet: Lokaltogene på Jærbanen tar over 300 passasjerer, et dobbeltsett over 600. En autonom buss tar 22 passasjerer. Ikke akkurat det beste utgangspunktet for dager med arrangement i Jåttåvågen eller Kongeparken.
  • Stordriftsfordeler: Bane NOR har i tidligere utredninger pekt på at eksisterende togsett og personale på Jærbanen kan operere Ålgårdbanen nesten uten å tilføres flere ressurser. Dette gjøres ved å forlenge avgangene som i dag ender i Sandnes til Ganddal og Ålgård. Skal banen opereres av autonom buss innebærer det blant annet innkjøp av 45 – 62 nye enheter og et helt nytt driftsapparat.
  • Miljø og veislitasje: Toget har ingen utslipp når det kjører. Bussen bruker gummihjul, dette blir uunngåelig til mikroplast som går ut i naturen. I tillegg kommer utslipp fra veisalting.

Jernbane behøver ikke å være så vanskelig. Ute i Europa gjenåpnes det årlig baner med innstilt trafikk fullt sammenlignbare med Ålgårdbanen. Det eneste som behøves er politisk vilje.

Politikerne i Sandnes og Gjesdal må si nei til Mobility Forus sine planer for Ålgårdbanen. I stedet bør alle brette opp ermene sammen med resten av fylket og jobbe for at banen blir løftet opp på høyeste politisk nivå.

7 av 10 nordmenn mener det bør satses mer på tog, så jernbanesatsing er absolutt en potensiell vinnersak. I tillegg er toget en definitiv miljøvinner. Kanskje derfor er det nå mer viktig med Ålgårdbanen enn noensinne?